Min oppfatning av boka:
- skarpsindig
- til en viss grad navlebeskuende
- nådeløst ærlig både mht. forfatteren selv og de omtalte kunstnere
- elegant og godt språk, nydelig å lese
- interessant lesing, og gav meg innsikt i kunstnere jeg kjente og ikke kjente fra før.
Forsidebildet er interessant, detaljert. Sokker på gulvet, en snusboks på bordet, mopsen i sofaen, mot kunsten på veggen bak. Jeg blir ikke lei av å se på det.
Med nydelige akvareller og fin tekst gir forfatter og malerinne Anne Christine Rojahn Levy et magisk og eventyrlig bilde av den vakre øyen Sicilia.
For smakebiter av illustrasjonene og en innblikk i hennes møte med Sicilia og dens natur kan du gjerne lese hele omtalen på bloggen.
Eirik Røkkum siterer Mor Godhjertas glade versjon av Jan Erik Vold
10:07, 21. oktober 2021 Ingen har det som favoritt.
jeg liker furukongler bedre
enn grankongler, grankongler er glatte og hengende,
strømlinjeformede, de minner om
tunge ting, ting som skal falle, kjønnsorganer og
glatt administrasjon
Eirik Røkkum siterer Mor Godhjertas glade versjon av Jan Erik Vold
10:06, 21. oktober 2021 Ingen har det som favoritt.
jeg trekker pusten
dypere og kjenner at det skal nok gå, ja
det skal nok gå, denne gang også.
Mannen som døde to ganger er en kosekrimbok akkurat som jeg liker det,med en passe dose spenning og humor. Når det i tillegg er både velskrevet og har uventede vendinger underveis og man som leser sitter overrasket tilbake må det jo bare bli bra. Likte også veldig godt de sekvensene hvor man fikk et innblikk i hvordan det eventuelt jobbes i etterretningen.
Osman har gjort en god jobb med karakterene i boken, både med den faste besetningen og andre mer perifere karakterer, så alt fremstår veldig troverdig. Han skriver veldig levende om jeg kan si det, det føltes i hvertfall som å lese en film,og her vil jeg tro at forfatterens erfaring innen tv-bransjen kommer til sin rett. Når det er sagt så kunne jeg godt tenke meg at denne serien ble filmatisert en gang, tror det hadde blitt litt i samme gate som krimmen til Agatha Christie og det kan jo aldri bli feil.
Boken anbefales!
Les gjerne hele omtalen min her.
canis som svar til Tine Sundal :
10:16, 19. oktober 2021 Diskusjon: Tine Sundal om Mentalisten av Camilla Läckberg av Camilla Läckberg
Jeg er litt uenig med deg. Jeg synes plottet forsvant helt mellom hysterisk sjalu frue, og tåpelig mykporno... nei dette var veike greier.
Så ensom man kan være i selskap med andre
Eirik Røkkum som svar til Lillevi :
12:23, 13. oktober 2021 Diskusjon: Kort mimring og en klype selvreklame
Veldig hyggelig å høre fra deg, Lillevi. Ja, forlagene er et trangt nåløye, og de aller fleste (inkludert meg selv) må jobbe lenge og hardt for å komme seg gjennom, om de i det hele tatt får det til. Og noen presser seg kanskje til det ugjenkjennelige og husker ikke hva de satte ut for å skrive. Mye av grunnen til at jeg for en liten evighet siden lagde en bruker her, var fordi jeg ønsket å skrive, og skrev mye, og likte å dele erfaringer om litteratur og med likesinnede. Det var altså over 11 år siden, og først nå debuterer jeg.
Det siste jeg skriver er ikke ment som en kritikk. Bokelskere var nok et langt mer friskt og levende sted i begynnelsen, fordi det var så mange brukere og en jevn tilførsel av ferskt blod. Nå fins det kanskje mange alternativer og andre arenaer, men det var ikke bevisst å slutte her, det bare ble sånn og jeg husker det gikk langsomt. Jeg er selv aktiv nå på Instagram og deler leseopplevelser der, og til en viss grad gjør jeg dermed det samme. Og det er kanskje sånn det ligger an for meg. Jeg skriver også anmeldelser for BLA (Bokvennen litterær avis), en virkelig perle av en avis!, mer som tidsskrift å regne.
Jeg har nå redigert innlegget mitt og (på din oppfordring) vært freidig nok til å legge ved link til bøkene her på Bokelskere. Forlagene selv har også en liten presentasjon.
Kjære alle dere på Bokelskere,
Jeg var en gang i tida svært aktiv her inne, både i diskusjoner og ved å dele sitater. Jeg var faktisk innom hver bidige dag, og kanskje er det et par av dere som husker meg, selv om det er gått mange år. Nå bruker jeg imidlertid nettstedet bare til å registrere og huske bøker jeg har lest.
Jeg vet ikke om det er innafor eller brudd på retningslinjer, men uansett: jeg tipser i alle fall, og håper noen av dere kanskje er nysgjerrige? Jeg debuterte nylig med en diktbok på Flamme Forlag. Denne heter Kaskader av okser og aske og er på vei fra lager til butikk akkurat nå. I sommer ga jeg også ut en gjendiktning av T.S. Eliots veldige dikt The Waste Land, men jeg har kalt den Det øde landet. Denne boka ble gitt ut på lille og herlige TransFe:r Forlag og er nettopp ankommet biblioteker rundt omkring i landet.
Jeg følte meg svært hjemme her for en del år siden. Jeg er takknemlig for at dette stedet fantes, hvor det gikk an å diskutere bøker og dele leseglede.
Beste hilsen
Eirik
Lenker til bøkene:
Kaskader av okser og aske
Det øde landet
En sår og fin ungdomsbok om både omsorgssvikt, vennskap og uvennskap, forelskelse og kjærlighet og å føle seg alene i verden med sine problemer. Sanna er 14 år og vi får følge hennes liv hjemme hvor hun må ta et større ansvar enn hun skal fordi faren sliter psykisk etter morens død og hvor vanskelig det er. Det er ikke noe lettere når bestevenninna hennes Mie får ei ny bestevenninne, Mitra, som også legger beslag på Yousef, som Sanna liker veldig godt. Sanna føler seg plutselig bare trygg på nabokatten Sven, som er kjælen og som hun stadig ser på utsiden av blokka der hun bor. Boka får fram mange følelser man kjenner igjen som ungdom. Anbefales til målgruppa!
Jeg ble helt oppslukt av denne boka. Mørk, ja, men fascinerende persongalleri og interessant hvordan historiene deres flettet seg litt inn i hverandre.
Iris Elisa siterer Om natten er alt blod svart av David Diop
12:46, 9. oktober 2021 Ingen har det som favoritt.
Livet, for kapteinen, det er krigen. Kapteinen elsker krigen, slik man elsker en lunefull kvinne.
Det fantes så mange hemmeligheter i det gule huset, det merket jeg jo, det merket mor, men vi kneppet øynene våre igjen, for vi kunne ikke håndtere det vi ville se hvis vi turte å se, for hvis det ble sett og satt ord på, ville bobler sprekke og vi visste ikke hva som ville renne ut , mest sannsynlig noe som ville ødelegge vegg-til-vegg-teppet og noen måtte sette seg ned på knærne for å tørke det opp
Det hadde jeg glemt eller fortrengt eller ikke turt å forstå
Men den som får flybilletten revet i stykker eller nummer slettet fra telefonen, føler seg stengt inne og kan komme til å skade dem hun tilfeldigvis er stengt inne med, for eksempel barna sine, for den som får flybilletten til Yellowstone, Montana revet i stykker og ikke arbeider og ikke tjener penger og ikke kjører bil og derfor er avhengig av noen som gjør det, føler seg satt under administrasjon og ydmyket for det er ydmykende å bli umyndiggjort og behandlet som et barn når man er voksen. Og når det skjer, kommer barndommen tilbake, den dumme barn-dommen, den harde barn-dommen, som kanskje predestinerte deg til å havne.i armene på en som vil rive flybilletten din i stykker og når det eller, blir du det barnet du var, skjer det at såret du fikk som barn og som du kanskje livet gjennom har strevet med å sy sammen, rives opp og du begynner å blø igjen
En kvinne føder et barn og vet ikke hvordan hun skal håndtere det hjelpeløse vesener hun har fått o armene og som er avhengig av henne, av å bli håndtert av henne. Men hvordan håndtere det noe du ikke håndterer deg selv? Barnet blir en byrde, barnet blir en umulig utfordring, for hvordan bære byrden, barnet, når du ikke klarer å bære barnet du var, som bor i kroppen på alle og særlig i kroppen på den som mister.moren sin så tidlig at hun knapt husker henne og som derfor bærer moren som et hull i kroppen, slik alle bærer mødrene sine som.hull i kroppen , små eller store, levende eller døde og derfor forsøker vi å fylle hullene for selv å kunne leve
Jeg hørte mor gå i trappen med tunge skritt, fordi jeg lå på rommet mitt og hindret henne i gleden hun hadde gledet seg til
Man er særlig interessert i informasjon man er avskåret fra
Å forandre livet sitt tar krefter og har kostnader og noen har ingen av delene
Grusom og sterk, men en fantastisk bok skrevet om tyske Max Schulz som under 2.verdenskrig er soldat i en konsentrasjonsleir og tar livet av sin jødiske venn og hans familie. Mot slutten av krigen bytter han identitet til sin jødiske venn for å unngå å bli tatt til fange og straffet som nazist. Han lever seg veldig inn i sitt jødiske liv og ender opp i det som blir Israel. En satirisk, mørk og veldig god bok om skyld og soning, og om hvor ironisk det er at gjennom sitt bytte av identitet må se ting fra en jødes perspektiv.
Sist sett
