Den husker jeg. :)
Alf Prøysen har gjendiktet verset til norsk, opprinnelsen er ukjent for meg også. Verset står i "Gåsemorvers".
En utmerket hukommelse....
Jeg starter denne tråden i håp om at flere har sans for tullerim og barnlige gleder.
Herr Kakelakk.
Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer to.
Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen
"Nå går jeg hjem
og viser dem
til barna og madammen".
(Inger Hagerup)
Flymekaniker Samson
Flymekaniker
Samson fra Rhinen
mistet sin kone
fra flyvemaskinen.
Kona falt ned
hos en slakter på Strøket
hvor hun ble saltet
og presset og røket
Så var hun rund
som en prektig melon
og ble lagt inn
i en veldig kanon.
Og klokka nitten
før dagen svant hen,
ble hun skutt opp
til herr Samson igjen.
(Halfdan Rasmussen)
Kjære Halfdan!
Det er nu du skal bestemme deg for om du vil si farvel til barndommen. Ikke gjør det. La oss barn holde sammen - det skal være så kjedelig oppe hos de voksne.
Din
Inger Hagerup
Hilsen til Halfdan;(Festskrift til Halfdan Rasmussen 50 år) 1965
"Det er fordømt vanskelig å lyve når man ikke kjenner sannheten".
(Peter Esterhazy)
Peter Esterhazy's krønike "Himmelsk harmoni" spenner over et tidsrom på 700 år. Esterhazyene var en gang blant de mektigste aristokratiske familiene i Europa. I tillegg til at forfatteren følger slekten sin gjennom flere hundre år, evner han også å gi et godt innblikk i Ungarns historie.
Krøniken er delt i to. Første bok er en oppsamlig av notater om familiens menn (fedre) og deres oppførsel gjennom århundrene. I den andre boken følges en families historie fra tiden da kommunistene kom til makten - og frem til vår egen tid.
Etter at boken kom ut fikk Peter Esterhazy kjennskap til at hans far hadde vært en kollaborator for den sovjetiske okkupasjonsmakten. På bakgrunn av de nye opplysningene har forfatteren i ettertid gitt ut en appe'ndiks til krøniken.
Godt at flere er fornøyd med alt man slipper å kjøpe. :)
Eugina Depasse (hvem det nå er eller ikke er) hevder å ha skrevet dette diktet. Ihvertfall er det produsert flere dikt i samme kategori i dette navnet.
Vanligvis leser jeg flere bøker i gangen, men jeg husker at "Sander" fikk alenetid hos meg. :)
Jeg ønsker deg en kjempefin helg sammen med "Sander", Boken er blant mine favoritter. Kos deg!
Madness is a land that's not open to day-trippers; it has to be booked in advance.
Poesitråden har blitt kjempelang og tregere enn tregest, men jeg kan ikke dy meg og fyller på med følgende gravskrift hentet fra
Andre Bjerkes
"Gravskrifter".
Over en litteraturforsker.
Her hviler forsker Finnerev,
professor Kildestrevs elev,
som skrev om hvorfor andre skrev.
Hva han av vitenskap bedrev,
har forskeråndens rette snev:
et fint og følsomt nesegrev
for dikteres private brev.
Og frukten av hans lange strev
er verd sin vekt i spindelvev.
Enkelte gjør tydligvis ikke hjemmeleksa si. :)
Neida, ikke så ukjent, opphavsmann er Alf Prøysen.
"Minuttene" står i diktsamlingen "Et Strå i vind" fra 1974.
Eller at Fosse griper en tanke - som fastholdes gjennom ordene hans.
For galskapen
heng i det grønne
og eplet er raudt
utan synd
(Jon Fosse)
For ti år siden, i sin fulle kraft, ba min far sin eldste sønn om å si fra til ham når han så tegn til senilitet hos ham. Sønnen lovet dette med lett hjerte. Og nå, etter at min far med en gammel primadonnas dumhet og grovhet for tredje gang har fornærmet ham blodig, innser han at han aldri kommer til å si fra til ham. Det går ikke. Når man må si fra, går det ikke, det går bare når man ikke må.
Det er fordømt vanskelig å lyve når man ikke kjenner sannheten.
I. Period
It was the best of times,
it was the worst of times,
it was the age of wisdom,
it was the age of foolishness,
it was the epoch of belief,
it was the epoch of incredulity,
it was the season of Light,
it was the season of Darkness,
it was the spring of hope,
it was the winter of despair,
.......
"A Tale of Two Cities" by Charles Dickens
So are you to my thoughts as food to life,
Or as sweet-season'd showers are to the ground;
And for the peace of you I hold such strife
As 'twixt a miser and his wealth is found;
Now proud as an enjoyer and anon
Doubting the filching age will steal his treasure,
Now counting best to be with you alone,
Then better'd that the world may see my pleasure;
Sometime all full with feasting on your sight
And by and by clean starved for a look;
Possessing or pursuing no delight,
Save what is had or must from you be took.
Thus do I pine and surfeit day by day,
Or gluttoning on all, or all away.
sonette 75.