The dinner was in the best style of women's-magazine art, whereby the salad was served in hollowed apples, and everything but the invincible fried chicken resembled something else.
The men leaned back on their heels, put their hands in their trousers-pockets, and proclaimed their views with the booming profundity of a prosperous male repeating a thoroughly hackneyed statement about a matter of which he knows nothing whatever.
Sander av Terje Holtet Larsen, er en intens, mørk og vakker bok som med sine 153 sider gir leseren en oppslukende leseopplevelse - man sent glemmer.
Denne artikkelen belyser Steinbeck's syn på krigføringen i Vietnam på 1960 - tallet og hans forbindelser med Lyndon B. Johnson.
Kan det være Godnatt Historier - Astrid Lindgrens eventyr.
Din beskrivelse av omslaget på den savnede boken passer godt til denne boken - om jeg ikke husker feil. (det er noen år siden jeg så den)
I dagens utgave av Dagbladet skriver Marie Simonsen om et velkjent tema - med en like velkjent spørsmålsstilling:.
Hvorfor leser ikke menn kvinnelige forfattere.
De har vært så vennlig mot meg, og vennlighet er den beste gaven man kan gi et menneske man slett ikke kjenner.
Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.
Hans Børli
And indeed there will be time
To wonder, “Do I dare?” and, “Do I dare?”
Time to turn back and descend the stair,
With a bald spot in the middle of my hair—
(They will say: “How his hair is growing thin!”)
My morning coat, my collar mounting firmly to the chin,
My necktie rich and modest, but asserted by a simple pin—
(They will say: “But how his arms and legs are thin!”)
Do I dare
Disturb the universe?
She embraced me and by embracing me/ She ordered me to see and hear
Can she inspire indifference/ She who is myself
Finnes det virkelig et behov for å se hvem som titter på diskusjonene?
Slik det fungerer i dag - er diskusjonssidene åpne både for innloggede medlemmer og andre besøkende. Det er nok teknisk mulig å gjennomføre forslaget ditt. Men hva skal man med denne type informasjon, er den nyttig på noen måte, blir diskusjonene mer spennende eller interessante av at vi til en hver tid kan følge med hvem som titter på diskusjonene?
I dag responderer bokelskere på innlegg ved å gi hverandre skriftlig svar eller stjerner - og det er nok for meg. Så for min del - havner forslaget/spørsmålet ditt i kategorien unødvendig informasjon.
Jeg anbefaler deg en Lacostetrøye, sa hun så, det blir svalt, hvis du skal ha en falsk Lacoste, koster den fem hundre escudos, en ekte Lacoste fem hundre og tyve escudos. Du verden, sa jeg, en Lacoste til fem hundre og tyve escudos, det må da være svært billig, men hva er forskjellen på den falske og den ekte? Å kjøpe en ekte Lacoste er bare tull, sa den gamle sigøynerkvinnen, først kjøper du den falske, som koster fem hundre, så kjøper du krokodillen, som koster tyve og er selvklebende, du limer fast krokodillen på riktig plass, og dermed har du en ekte Lacoste.
I prinsippet er jeg positivt innstilt til allslags stoff, sa jeg, både tunge og lette, men bare i prinsippet, i praksis er jeg mot. Unnskyld meg, men jeg er borgerlig intellektuell og full av fordommer, jeg kan ikke godta det bedrøvelige synet av en ung mann som setter et skudd i en kommunal park, De må virkelig unnskylde, men det strider mot mine prinsipper, jeg kunne kanskje gå så langt som til å akseptere at folk bruker stoff hjemme hos seg selv, slik det skjedde i gamle dager, i en dannet og intellektuell vennekrets, mens man lyttet til Mozart eller Erik Satie.
For å kunne skrive må jeg være den jeg er. For å kunne skrive må jeg være en annen enn den jeg er. Og det er når jeg får disse to til å møtes, og bare da - og da bare kanskje - at det oppstår, som jeg i ettertid, på avstand betraktet, kan velge å kalle litteratur.
Strengt tatt - så skal jeg ikke svare deg - siden du stiller spørsmålet til Karin. Men fristelsen ble for stor.
I en annen tråd her inne skrev Monica Carlsen at Dear Life var den beste novellesamlingen Alice Munro hadde skrevet hittil, men så tilføyde Monica at hver gang hun leste en bok av Munro - syntes hun det var hennes beste.
Av en eller annen grunn har jeg den samme opplevelsen. Etter å ha lest syv av Munro's novellesamlinger - er den sist leste - alltid den beste.
Så konklusjonen til to lesere av Alice Munro's noveller er følgende: Uansett hvilke bok du velger - så vil den sist leste - være hennes beste. :)
Et interessant intervju med Alice Munro hentet fra The Paris Review.
Jeg er enig med deg - Monica. Alice Munro - hurra, hurra hurra!!!
Siden det fortsatt er morgen i Canada - og mediene ikke har våknet helt enda - legger jeg ved en link fra The Toronto Star som omtaler hennes siste bok.
Og så har The Star endelig våknet !
The Gazette i Montreal er også kommet på banen med sin omtale av nobelprisvinneren!
Jeg har stor tro på din litterære dømmekraft! Tre setninger fra deg, - og boken ble lastet ned på min Kindle. :)
I forbindelse med at flere bokelskere for tiden leser bøker av John Steinbeck - legger jeg ved en link til en interessant artikkel om forfatteren i The Paris Review