Bokelskere.no

Siden Leana, før hun hadde blitt kjent med den unge Nicu som levde under jorda, hadde vært forelsket i en kjemistudent, hadde hun bedt ham, av rent jåleri, om å gjøre henne til kjemiker, selv om hun ikke ante hva det var, siden hun bare hadde fullført fire klasser på folkeskolen. Og den elskede ektemann satte i gang. Han gjorde henne til sjef for den rumenske kjemiindustrien og kjøpte en bunke med vitnemål, doktorgrader og medlemskap i akademier fra alle verdens universiteter til henne. Slik at landsbytullinginnen over natta ble til akademimedlem, dr.ing. & honoris causa, slik som sigøynere gir ungene sine absurde neologismer til fornavn. Fra da av ble hun ikke omtalt som annet enn "forsker med verdensry" i pressen, mens de mange kjemikere som gjetet henne i hemmelighet, omtalte henne som Seoto, etter den eneste kjemiske formelen som vitenskapskvinnen kunne, den for karbondioksid.

Når en kvinne går forbi med bærenett, snur alle hodene i trolleybussen seg brått etter henne. Kan de ha sendt ut kjøtt i Dorobanti?

Du fant ikke på noe bedre å gjøre enn å skrive at far gikk med damestrømpe over hodet? Om så var? Slik gjorde alle menn den gangen, de la seg om kvelden med en damestrømpe over hodet, for å holde håret på plass, strøket bakover og innsatt med nøtteolje.

Før var det i hver butikk ei skrivebok festa med ei snor, den het "Forslag- og klagebok". Du skreiv i den hvis du fant, som jeg gjorde, en spiker i en boks med grønnsaker eller ei flue i en ølflaske. Eller hvis ekspeditrisene var uhøflige mot deg. Det førte jo ikke til noe, men du fikk i alle fall utløp for sinnet ditt.

..... None of us can help the things life has done to us. They're done before you realize it, and once they're done they make you do other things until at last everything comes between you and what you'd like to be, and you've lost your true self forever.

One of my cherished ideas is that it is impossible to love without imagination.

Verden henger sammen, men limet er giftig.

Å skrive er ikke å realisere seg selv. Å skrive er å undergrave seg selv, for å realisere et annet jeg, et jeg som først og fremst er tekstens jeg, som er bekjent av sitt opphav, men som også er fremmed for det, som står tilstrekkelig fjernt fra det til at det uten videre skrupler kan gi seg i kast med den erfaringen som jeg selv, mitt virkelige jeg, ikke ville kunne gjøre uten å kollapse, bryte sammen, ødelegge meg selv og mitt liv.

Å være seg selv i sannhet, for å bruke Kierkegaards ord, er ikke å fortape seg i troen på dette selv som enhet, entydighet, men å makte å inkludere og la høre alle sine motsetningsfylte og selvmotsigende stemmer. Meningen er kanskje slett ikke å finne ro. Meningen er kanskje å leve og uttrykke seg gjennom det motsetningsfylte, det selvmotsigende, det uavklarte. Å være sensitiv nok til å plages av denne indre uro er en forutsetning for all kunstnerisk virksomhet. Ingenting skapes fredfylt.

"I'm sure the last thing Mathilde wants is an art book but it'll be hard for her to complain much about it without sounding stupid."

He was gray and thin and unimportant. He had always been gray and thin and unimportant. He was the person whom, in any group, you forgot to introduce, then introduced with extra enthusiasm.

Life was a plot against her, and she exposed it furiously.