Jeg har lest litt av U.Eco - men det begynner å bli noen år siden. Han er en svært produktiv og allsidig forfatter - både av fiction og non-fiction - så når du stiller spørsmål om hva som bør være første Eco bok - foruten Rosens navn - spør du vanskelig. "Foucalts pendel", er populært kalt en "Dan Brown" for folk med IQ - så om du faller for smiger - er den et utmerket valg. :)

Personlig finner jeg flere av hans non-fiction bøker interessante - f.eks. "Serendipities - Language and Lunacy". Boken er lettlest og spekket med historiske, informative og underholdende anekdoter fra historien.

Eller hvorfor ikke ta en tur i Eco,s "Six Walks in the Fictional Woods". I denne boken reflekterer Eco over rollene som forfatteren og leseren har og relasjonene dem imellom.
Om du vil trives bedre med Eco etterhvert - vet jeg ikke - men man "må" ikke like Eco's bøker. Dette er hva Eco selv sa i en samtale med Jean-Claude Carriere:

" When people ask whether I've read this or that book, I've found that a safe answer is, "You know, I don't read. I write." That shuts them up. Although some of the questions come up time and time again: "Have you read Thackeray's novel Vanity Fair?" I ended up giving in and trying to read it, on three different occasions. But I found it terribly dull."

Vel, vel - det er fullt mulig at noen av Eco's bøker også kan oppfattes som "dull".

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nu veed jeg klart, at Tanken «Ensomhed»
der syntes mig kun som en dunkel Hule,
er hele denne Jord, naar du var borte.
O, skjøndt saa vid -- se, større jo end Solen!
se hele denne Dal, der toer i Søen
sit Skjønhedsbilled, Sletten indtil Skoven,
og Skoven, Skyens Vugge, reist mod Bjerget,
der blaaner fjernt som Luftens fulde Kilde! --
jeg synes jeg i Dig besidder Alt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Han sa til seg selv at en ubrukt anledning kommer alltids tilbake, men en dumhet kan aldri bli ugjort.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

For noen dager siden plukket jeg med meg "Pen America - a journal for writers and readers" - fra poetryhylla hos Barnes&Noble. I journalen fant jeg noen dikt av Faraj Bayrakdar (oversatt av John Asfour) som han skrev på små lapper da han satt fengslet for sine politiske holdninger i Syria. (fra 1987 frem til han ble gitt amnesty i 2000).
Her et par smakebiter fra hans diktsamling "Black Mirrors":

This is how it is:
prison is time
you jot down on the walls
in the early days
and in the memory
in the following months.
But when the years turn
into a long train
tired of its own whistles
and exhausted by the stations,
you try something else
similar to forgetfulness.


I hide
inside the poem
and look for myself outside it.
But we
conspire sometimes,
It invites me to bed
and I agree
It take off its clothes
and I undress.
Then, the poem wears me
yet I remain naked.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

At løbe Verden rundt, at lure paa Øieblikket er dog at foretage sig Noget, om der end Intet vindes, men det er utaaleligt at sidde og føde Vind, at udfinde den ene Plan sindrigere end den anden, og ikke turde bruge den, fordi det er endnu klogere, at lade være, at man ikke skal blive forraadt; at see disse tantaliske lokkende Frugter, der friste Sympathien ved at love Alt! At have Lidenskap som en Spiller, og ikke turde røre sig af Stedet, og kun være bunden ved sig selv! At have Sjelen fuld af dumdristigt Mod, og Hjernen af Planer, og Ordet nærværende, og da at have en Pen, der ikke kan skrive eller med stor Møie et Bogstav hver anden Time! At have Lidenskab som en Fisker, at vide hvor det vil bide, og ikke turde kaste ud, eller at see Floddet bevæget og ikke turde trøkke til, at ikke denne Bevægelse skal forraade Noget!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bokhyllene er dine - du bestemmer selv hva du vil fylle dem med! Boeker - blader - katter - hunder - latter..... :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Første og andre bindet av den norske førsteutgaven av Giovanni Boccaccio's "Decameronen" ble utgitt i 1934, det tredje og fjerde bindet ble utgitt i 1935 - som du skriver - oversatt av H.Rytter og med illustrasjoner av A.Christensen. Alle fire bindene befinner seg i biblioteket mitt. I følge noen bekjente var boekene forbuden frukt i deres ungdom og ble godt gjemt bakerst i bokhyller og i nattbordskuffer og førte derfor til mye smuglesing blant den oppvoksende slekt.

På 1980-tallet kom kvinnenes Dekamerone ut. Ti unge kvinner på samme fødeavdeling blir satt under karantene i ti dager. En av dem får ideen om at de skal ta en "Boccaccio" - de ti dagene de er i karantene skal de fortelle hverandre forskjellige historier om livet, menn og kjærlighet. Som i Boccaccio's "Decameronen" blir det i løpet av ti dager fortalt 100 historier. Redaktør for "Kvinnenes Dekamerone" er Julia Wosnessenskaja. Det begynner å bli noen år siden jeg leste den, men på 80-tallet fant jeg den underholdende og leseverdig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

your slightest look easily will unclose me
though i have closed myself as fingers,
you open always petal by petal myself as Spring opens
(touching skilfully,mysteriously)her first rose

Godt sagt! (0) Varsle Svar

If i love You
(thickness means
worlds inhabited by roamingly
stern bright færies

if you love
me) distance is mind carefully
luminous with innumerable gnomes
Of complete dream

if we love each (shyly)
other,what clouds do or Silently
Flowers resembles beauty
less than our breathing

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Haabet er en deilig Pige, der smutter bort mellem Hænderne

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er omtrent 1 Aar siden, at jeg ret for Alvor blev opmærksom paa et ungt Menneske, hvem jeg tilforn allerede ofte havde berørt, fordi hans skjønne Udvortes, det sjælfulde Udtryk i hans Øie næsten fristede mig, et vist Kast med Hovedet, en Kaadhed i Yttringer forvissede mig, at han var en dybere Natur, der havde mere end eet Udtræk, medens en vis Usikkerhed i Modulationen antydede, at han var i den forføreriske Alder, hvor Aandens Modenhed forkynder sig, ligesom Legemets i en langt tidligere Tid, derved, at Stemmen ofte slaaer over. Ved Hjelp af disse skjødesløse, tilnærmende Conditor-Inclinationer havde jeg allerede draget ham til mig, og lært ham i mig at see en Fortrolig, hvis Tale paa mange Maader fristede det Melancholske i ham frem under Brydningens Form, idet jeg ligesom en Farinelli lokkede den sindssvage Konge ud af hans mørke Gjemme, Noget der, da min Ven endnu var ung og smidig, lod sig gjøre uden at bruge Tangen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hva er mennesket, denne lovpriste halvgud! Svikter ikke kreftene ham nettopp når han mest har bruk for dem? Og når han hever seg på gledens vinger, eller synker ned i lidelse, blir han ikke i begge tilfeller stanset og ført tilbake til den sløve, kalde virkelighet, nettopp når en higer etter å gå opp i den store uendelighet?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Å løfte forhenget og gå inn bak det! – det er alt som skal til. Hva skal det så være godt for å nøle og betenke seg? Kanskje fordi man ikke vet hvordan det ser ut bak forhenget? Og fordi man ikke vender tilbake? Slik er nå engang vår ånd beskaffen at den forestiller seg forvirring og mørke der hvor vi intet sikkert vet.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Min Forstand staaer stille, eller rettere, jeg gaaer fra den? I det ene Øieblik er jeg træt og mat ja som død af Ligegyldighed, i det andet Øieblik raser jeg, og farer fortvivlet fra den ene Ende af Verden til den anden, for at finde Een, paa hvem jeg kunde lade min Vrede gaae ud. Mit Væsens hele Indhold skriger i Modsigelse med sig selv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Der du von dem Himmel bist,

Alles Leid und Schmerzen stillest,

Den, der doppelt elend ist,

Doppelt mit Erquickung füllest;

Ach, ich bin des Treibens müde!

Was soll all der Schmerz und Lust?



Süßer Friede,

Komm, ach komm in meine Brust!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mistry har bodd i Ontario, Canada siden midten paa 70-tallet - saa personene han skildrer befinner seg nok milevis fra hans miljoe - som er et typisk oevre middelklassestroek med hovedvekt av canadiske statsborgere med linjer tilbake til India. :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dersom der var et Menneske, jeg kunde henvende mig til, jeg vilde gaae til ham og sige: bitte, bitte, skaf mig lidt Mening i min Forvirring. Den forfærdeligste Mening er mig ikke saa forfærdelig, som Meningsløshed, og denne desto rædsommere, jo mere tankeløst den smiler.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg skal ikke gå inn på en diskusjon om vitenskapelige detaljer, til det har jeg lest for lite om emnet. Rett og slett bryr jeg meg ikke om det. Mennesker er mennesker. Kanskje dét er en ydmyk holdning?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg legitimerer alltid mine dobbeltkjoep som gaver til andre!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du har truffet nerven. Humbert Humbert har for mye selvinnsikt. Hele boken er en bekjennelse, han ønsker å uttrykke sitt syn, som jo mildt sagt er et temmelig ekspressivt og eksentrisk syn, det er ingen andre enn hans. Han har nådd et trinn av erkjennelse hvor han ikke kan vende om, han er opphengt i fortiden, og det er vel - i det minste til å begynne med - hele grunnen til hans forelskelse. Lolita er idealet han har konstruert, som han igjen finner, eller snarere: støter på. Han elsker henne oppriktig. Det er selvinnsikten som gjør Humbert sympatisk og elskverdig, som gjør ham god, inderlig, ihvertfall for oss som observerer ham med en lesers distanse. Humbert er ikke pervers, men forelsket, og for å se hans motsetning behøver vi ikke lete lengre enn Quilty.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

IngunnJKari ElisabethLars MæhlumIna Elisabeth Bøgh VigreReidun SvensliMaikenEster SNorahRandiGrete AastorpJulie StensethBård StøreEgil StangelandKirsten LundKristinVibekeG LMarianne  SkageMarenPiippokattaIngebjørgalpakkaIreneleserAvaSynnøve H HoelLinda NyrudMarit HåverstadKarin BergHarald KLene AndresenPer LundelmeAstrid Terese Bjorland SkjeggerudVariosalillianerNikkaAnne Berit GrønbechBookiacingar hTatiana Wesserling