Bokelskere.no

Takk og stjerne til alle for gode svar. Jeg har aldri tidligere lest i en bok som jeg skulle gi bort som gave - men jeg kjenner boklesere som har den vanen - derfor startet jeg denne tråden da fristelsen ble stor og forsiden på boka ropte: "les meg, les meg!"

Jeg valgte derimot "godt innarbeidet kutyme". Dvs. boken er pent innpakket og fortsatt ulest. :)

Jeg sitter med ei nyutgitt bok, litt gavepapir og et kort med skrevne gratulasjoner på.
Hyggelig - hyggelig, men jeg har innmari lyst til å lese boka selv før jeg gir den bort.
Egentlig mener jeg at en ikke skal lese i en nyinnkjøpt bokgave (når boken ikke kjøpt brukt) - men, men - jeg kan kanskje prøvelese litt ( uten å brette den for mye og med portvinsflaska på avstand) før overrekkelsen?

Er det vanlig eller uvanlig å lese bøker en skal gi bort som gave?

Huff, dette er vanskelig, vanskelig. Jeg tror ikke jeg kan gjøre annet enn å velge Pan av Hamsun, Moby Dick av Melville, Don Quijote av den godeste Cervantes, Goethes Werther og Shakespeares sonetter. Jeg burde ha slengt inn Peer Gynt, Trolldomsfjellet og diktsamlinger av Keats og Byron, men akk, det gir du meg ikke tillatelse til! (jeg gjorde det visst likevel, hm...). Det er disse bøkene jeg vender tilbake til og holder mest av. Pan skal jeg utvilsomt lese på nytt nå i sommeren, gjerne utendørs, under noen bøketrær, med litt kaffe på termos, en lommelerke med en klype kos på, noen mokkabønner, kanskje mens jeg overnatter under åpen himmel? Ja det frister! og denne fantastiske boken fortjener et slikt ritual og slik hengivenhet. Eller gjør den ikke det? Jo, det gjør den!

Du trenger en Kindle! (om du ikke allered har en) Det blir betraktelig lettere reisegods i lengden - i tillegg til at du sannsynligvis vil kjøpe enda flere bøker pr. mnd. - ferie eller ikke - enn det du gjør i dag. :)

Enkelte i denne tråden har nok behov for evig liv om de skal komme ferdigleste til mål. :))

"For mye av det gode - er da bare deilig!" - ifølge Mae West.

Her har du tre til:
Night and Day - Virginia Woolf
Drømmen og hjulet - Jens Bjørneboe
Kjærlighet og søppel - Ivan Klima

og en til.... Entusiasme og raseri - Ari Behn

Jeg tror det er til god hjelp å lese annet av Kierkegaard før man begir seg ut på Forførerens dagbog, ihvertfall storverket Enten-Eller, som Forførerens dagbog jo er hentet fra. Den er en forvirrende, liten sak, og mest av alt en skildring av et såkalt estetisk sinn, et menneske som lever i umiddelbarhet og ikke ennå har ervervet seg et selv: hos Johannes forføreren er dette særdeles tydelig, han likesom lapper på seg nye ansikter etter hva som passer for anledningen, kanskje i så stor grad og over så lang tid at han ikke finner tilbake til sitt egentlige selv. etc etc etc. For å døyve sitt tungsinn og fortvilelse, for å fordrive sin angst – eller snarere, forsøke å flykte fra disse tilstandene og ikke minst fra seg selv – søker han nytelse, og nytelse for ham ligger i den intellektuelle utfordring som er å forføre kvinner, riktignok de som er verdt å forføre.

Johannes elsker piken han forfører (virker det ihvertfall som), han er forelsket, hele målet med hans forførelse er ikke å krysse av streker på sengestolpen (nytelse får han ikke med legemet, men med tanken), men å oppleve den forelskede stemning, den hele stemning, ikke bare fullbyrdelsen, men a til å, hvert deilige og sitrende steg, som jo gjør beretningen nokså langsom, men jeg vil heller si glidende. Men det som gjør Johannes til en estetiker og som gjør ham lite sympatisk, er at han vil ha forelskelsen, men uten noe ansvar, uten forpliktelser: bare det som er ham lett og gledelig vil han ha, alt annet skremmer ham. Derfor vender han Cordelia ryggen. Derfor glemmer han henne så plutselig. Var han forelsket? Jo, han var. Akk ja. Forførerens dagbog er ikke videre romantisk, men den inneholder likevel vakre passasjer og minneverdige aforismer om forelskelsens vesen. Og vi får bli med på reisen gjennom alle dets stadier, om enn fortalt og utført kynisk. Men språket er til tider også opphøyd, poetisk, ja rent vakkert, og var i det minste for meg flott lesning.

Årsaken til at den er inkludert i Penguins liste mistenker jeg har å gjøre med de virkelige begivenhetene som verket baserer seg på, historien om Kierkegaard og Regine og deres brudd, som er veldig søt og sår, men mest av alt underlig. Jeg hører av og til Regine omtales som litteraturhistoriens største muse, og jeg tror med rette.

Jeg leste også "Trist som faen" da den kom ut første gang - uten at den ga meg noen nevneverdige litterære opplevelser. Angående "Bakgård" - så fikk jeg en følelse av at forfatteren prøvde skoene til Paul Bowles - uten å se at de var flere nummer for store for ham.

hm, muligens manglende kunnskap både i botanikk og bibelhistorie... :)

Vel, vel - det treet går også under navnet "Judas penger". :))

Dårlig vin smaker sjelden bedre i nye glass.