Bokelskere.no

Hei igjen! Jeg kom til å huske at du hadde denne listen, og jeg har festet meg et par titler på minnet siden sist jeg skrev et innlegg her. De fleste av disse har jeg kommet i kontakt med gjennom Thorleif Dahls kulturbibliotek, som har en flott samling av gammel og glemt litteratur.

Men først og fremst vil jeg nevne Shakespeare sin Henry IV. Man kan selvsagt anbefale nesten alt av Shakespeare til en liste om edle riddere og nidinger, men Henry IV er kanskje den som best fanger den tidsfølelsen du leter etter - vel, ikke noen mytisk verden som i Arthur-legendene og Beowulf og lignende, men heller noe skittent, jernskodd, tungt og samtidig muntert, som vi jo gjerne forbinder med middelalderen. Den huser også et utmerket ensemble av temperamentfulle riddere såvel som kneipgjengere og tyver; Falstaff og Hotspur for å nevne to. Her er det både svinfyll og mektige slag, sublime taler og vittig vrøvl. ;-)

Visste du forresten at en versjon av legenden om Tristan og Isolde også ble skrevet på norrønt så tidlig som på 1200-tallet? Den er angivelig den første romanen utgitt i Norge. Jeg har ikke lest den ennå, men selv om den kanskje ikke er like yndig og fin som Bedier sin, så er den ihvertfall lengre og utvidet. Her er forøvrig linken til boka her på Bokelskere.

I 1928 utga Virginia Woolf, "A Room of One's Own". Først i 1976 forelå den norske utgaven med tittelen - "Et eget rom".

Woolf var opptatt av hvorfor kvinner hevdet seg så dårlig innenfor kunst og vitenskap. Svaret hennes var enkelt: Kvinnene har aldri hatt sitt eget rom!
I overført betydning - en plass i familien og samfunnet hvor hun kan utvikle sine evner og personlighet. Men det viktigste var at kvinnen skulle bli økonomisk uavhengig slik at hun skulle slippe å underordne seg mannen.

Boken var et viktig innslag i diskusjoner og kampen for kvinnens rettigheter i første halvdel av 1900-tallet.

Se - svar til Janna.

Det er skummelt å tolke hva andre skriver - det ender ofte opp med en feiltolkning. Jeg kommenterte Dipsolitteratens svar til meg. Så vidt jeg kan se har jeg ikke kalt ham "kikker", tvertimot kommenterer jeg at han "storkoser" seg med interiørbøker om bøker.
Og svarer som jeg mener - "så fint".

Og som tidligere sagt.....vi mennesker har ulike markeringsbehov. At noen ut i fra mitt svar - tolker ham som en kikker - får stå på deres egen regning.

Den hatten passer nok bedre på deg. :)

Jeg har lest boken til Ethlyn T. Clough. Halve boken er forbeholdt svenskene, og den proppfull av "data" om historie, geografi og samfunnsliv - jeg fikk m.a.o. repetert folkeskolens pensum.

Clough's beskrivelse av norske kvinner er derimot fornøyelig. Kvinnene er kraftig bygget, lyse og blåøyde. De er hverken "pretty" eller "handsome", på landsbygda har de dessuten en smalere hodefasong enn i byen.
Men til tross for at skjønnheten mangler, kvinnene er gode mødre, gode døtre, og gode koner. Til tross for hengivenheten de har til sine sønner, fedre og ektemenn - er de mer uavhengige, selvstendige og progressive enn kvinner i andre Europeiske land. Norske kvinner har en indirekte innflytelse på de fleste områder i sammfunnet, ifølge Clough. Karrieremulighetene er mange, både innenfor handel og på de fleste andre områder. Kvinnene jobber side om side med mannen - både i jordbruket og på fabrikkene, på kontor, regjeringskontorer, innenfor kunst, vitenskap og litteratur. Men Clough har i det minste fått med seg at det ikke er lik lønn for likt arbeid. Hun skriver videre litt om arbeidet til Gina Krogh og kampen for kvinnenes stemmerett.

Så vidt jeg kan se fikk Clough ikke med seg, at så snart en kvinnelig lærer (offentlig ansatt) giftet seg, måtte hun slutte i yrket sitt, for da var hun blitt forsørget.

Vel,vel....denne oppramsingen er noe av det som kom ut av stikkordene som ble notert, da jeg leste boka i 2009.

Og.....annelingua....du tar det hele og fulle ansvar for at Strindins eminente tråd er havnet på avveie!

Dessverre, ikke riktig svar.

Fint at du koser deg! :))

Som sagt - ulike markeringsbehov.

Hadde du skrevet i innledningen - at du storkoste deg med å kikke på folks hjemmeinnredninger med bøker - på glanset papir - ville jeg ikke ha reagert på tråden din.

Det ble snakket om "Til fots i Norge", av W.M. Williams (1856) i barndomshjemmet mitt. I den forbindelse nevnte min mor at en engelsk kvinnelig eventyrer og journalist også hadde skrevet en bok fra Norge.
Jeg husket navnet som "Martine". Mens jeg lekte meg på Amazon dukket damen opp som "gratisbok" etter nærmere 50 års lagring i hodet mitt.

En professor/litterat/kritikker skrev flere bøker om samlivet -før og etter ektefellen fikk diagnosen Alzheimer.
Fra prologen i en av bøkene: " With the mind virtually gone, can the body take over the power of decision? It seemed that way. What Pascal said of the heart may be true of the body , too. Like the heart, it has it own reasons, which reason knows nothing about. If no one interferes, it knows how to do the right thing at the right moment.
And that is surely comforting. For whom? For the onlooker,of course. The caregiver. The patient is already far off. In a dark country, where she has her own ways of knowing things. And seeing things. And doing things."

Hvem skrev bøkene og hva heter ektefellen?

Hint: Filosofi.

Enig med deg.

Her er det fritt frem for alle - hvilke spørsmål som stilles er opp til spørsmålsstilleren.
Jeg stiller spørsmål og svarer på spørsmål utifra den kunnskapen jeg har.
Eventuelle føringer på hvilke spørsmål som skal stilles her - får andre ta seg av - ved selv å delta i Quiz'en. :)

Jeg har tidligere i denne tråden skrevet at Iris Murdoch ikke er en typisk kvinnelig forfatter, det stemmer fortsatt, men som kvinnelig filosof og skjønnlitterær forfatter, har hun inspirert mange kvinner innen sitt felt. Hennes uttalelse: "I think being a woman is like being Irish....Everyone says you're important and nice, but you take second place all the time," forteller sin historie og kvalifiserer muligens for en plass på den eminente kvinnelista.

Bøker av kvinnelige filosofer er en inspirasjonskilde for andre kvinner. Både Hannah Arendt og Iris Murdoch er i så måte gode representanter.

Apropos skrivende kvinner, i 1975 ble det utgitt en bok kalt "Kvinnespeil, sagt av kvinner om kvinner".
Noen bidrag i denne boken er svært farget av datidens "kamphandlinger", mens andre bidrag er av mer universal karakter. Mulig at denne boken sklir rett inn på kvinnelista. :)

Ikke særlig kjapp, lastet ned boken og leste den i 2010. :)

Flere av Harriet Martineau's bøker kan lastes ned gratis fra Amazon (Kindle). "Feats on the Fjord, A tale of Norway", er en "eventyrlig beskrivelse" av datidens Norge. Jeg tok på meg "gamle briller" og leste som om Norge var ukjent terreng. Interessant og fornøyelig lesning, selv om stoffet var kjent, og "gamlebrillene" etterhvert gled av nesen.

Det ser ut til at jeg må svare meg selv. :)

Boken heter:
"Læreren i Vigevano", og er skrevet av Lucio Mastronardi.

Lucio Mastronardi (1930-1979) var lærer i Vigevano, ca tre mil sør for Milano. Han arbeidet der i 1960-årene, og ble vitne til et økonomiske under: "Vigevano fremsto som den nye skoindustriens høyborg i Italia og hele samfunnsstrukturen ble preget av dette. Det er denne sosiale omveltningen Mastronardi skildrer i en roman preget av vidd og humor", ifølge omslaget på boken.

Jeg kjøpte denne boken etter å ha lest en god anmeldelse i Morgenbladet (2006).

"Læreren i Vigevano" - er en av mine favorittbøker.
Jeg ser at romanen kun finnes i 5 bokhyller her hos bokelskerne, hm.... meget besynderlig.

Jeg forstår at folk har ulike markerings -og kikkebehov. Dipsolitteraten vil gjerne se bilder av bokhyllene til bokelskerne - uten å si hvorfor han vil se dem. Dette blir feil for meg.

Jeg kikket på hvor mange som hadde registrert "Kristinus Bergman" her inne. Vi er åtte stykker, hvor av seks er menn. Overraskende - dette er da ikke en typisk mannfolkbok. (Hva det nå måtte være) :)

Hvorfor det?