Bokelskere.no

Jeg har akkurat sett den utrolig spennende filmen "Argo", og inspirert av den har jeg lyst til å lese spennende spionromaner fra Iran i tiden fra 1979 og frem til 2000-tallet. Er det noen som har gode tips? De trenger ikke å være på norsk, gjerne på engelsk.

Er det dette problemet som gjør deg så overlegen i Word Link kanskje?

Du bør finne en del gode her

He-he! Nå gleder jeg meg virkelig til å lese Vår felles venn!

Jeg tror at russiske klassikere hadde en del år med dårlige oversettelser (allefall til norsk) og derfor ble oppfattet som tunge. Min utgave er fra 2001 og er passe lettlest og elegant skrevet.

Når det gjelder fyrsten, så ble vel han først brukt som alibi for å unngå en pinlig samtale, deretter blir han underholdning for overklassedamene og vips! så har han jobb og husvære. Han er jo lett å like, som et barn.

Jeg er enig med Kent og oppfattet uhøfligheten til Ragosjin som et utslag av klasseskille, men han blir jo også irritert fordi Kontoristen blander seg inn i samtalen av nysgjerrighet.

Det har seg slik at jeg kjenner en nålevende kontorist personlig, han har tilnavnet 1881 og det han ikke vet om folk er ikke verdt å vite. Det er faktisk ganske guffent å måtte forholde seg til mennesker som regner sin rikdom i hvor mye sladder de sitter inne med om andre. Hvis min 1881 tilfeldigvis hadde stått i billettkø ved siden av en kjendis, ville han i ettertid fått det til å høres ut som om de hadde dratt på konsert sammen. Dostojevskijs kontorist oppfører seg også slik og prater om andre som om de var i den nærmeste omgangskrets, til tross for at han aldri har truffet dem. Jeg har derfor litt sympati med Ragosjin og kunne ønske det fantes noen nålevende eksemplarer av ham også, som kunne sette på plass min 1881.

Jeg hørte radioteaterets versjon for en stund siden og husker den ikke så godt. Det som sitter igjen er atmosfæren og tiden, ikke så mye handlingen og dialogene. Jeg kjenner jo igjen samtalene etterhvert som de dukker opp, men mye er tatt bort i hørespillversjonen. Radiohørespillet er 2 timer 41 minutter, lydboka er 28 timer og 36 minutter. Du får tak i begge på biblioteket. Jeg ville iallefall ha lest boken først og hørt hørespillet etterpå. Jeg leser nå boka, når jeg er ferdig med del 1, har jeg tenkt å høre på del 1 på lydbok. Når jeg har kommet meg gjennom hele Idioten på denne måten, kanskje jeg hører hørespillet på nytt, med "nye ører".

Den siste pilegrimen er en veldig god krimdebut som skiller seg ut fra andre bøker i samme sjanger.

(...) Den siste pilegrimen er en ambisiøs krimroman. I motsetning til flere krimromaner som har et mord med en påfølgende etterforskning og konklusjon, har Sveens debut også en innholdsrik historie som er plassert i fortiden. Jeg skal ikke røpe for mye for ikke å ødelegge handlingen for deg som ikke har lest, men stikkordene er nazister, spionasje og motstandsbevegelse. Sveen har blant annet basert boken på det virkelige dødsfallet til motstandsmannen Kai Holst.Det har lenge vært spekulert i om Holst tok sitt eget liv, eller om han faktisk ble drept. Den fortidige handlingen er så spennende og mangesidig at den alene kunne stått fint som spionroman. Sveen skriver med god selvtillit, og har et godt grep på historiske detaljer fra tiden før, under og etter krigen. Han har også en god penn generelt. Noen klisjeer er det her og der, i tillegg til enkelte gjentakelser i teksten, men ikke for mye at det skjemmer historien.

To av Sveens sterkeste sider som forfatter er oppbyggingen av historien og karakterene. Boken starter med at vi tas rett med til åstedet for drapet på motstandsmannen. Så pensles handlingen tilbake til 1945, før vi igjen befinner oss i nåtiden. Alterneringen mellom de ulike tidsperiodene skaper et driv i teksten, og ofte avsluttes et kapittel med en cliffhanger slik at man får følelsen av at man må lese videre for å få vite hva som skjer. Sveen er også god på å porsjonere ut ledetråder om drapet og menneskene i boken, og ofte byr han på overraskelser og vendepunkter i handlingen som jeg ikke så komme. Den siste pilegrimen er en tykk bok, på over 500 sider, men bokens oppbygging og tekstens driv gjør at det aldri blir kjedelig. De siste 200 sidene leste jeg ut på en kveld fordi jeg ikke klarte å legge boken fra meg.

Det er mange interessante og godt skapte karakterer i romanen. Hovedpersonen, Tommy Bergmann, skiller seg litt fra andre krimhelter. Da jeg først ble introdusert for ham, likte jeg ham ikke i det hele tatt. Bergmann har et brutt forhold bak seg, som følge av at han har slått kjæresten. I teksten legges det opp til at han har enkelte psykopatiske trekk. Det er et interessant grep av forfatteren å skape en usympatisk karakter, det kan fort føre til at leseren blir frastøtt og ender med å ikke like fortellingen i det hele tatt. I dette tilfellet synes jeg det fungerer godt, for utover i boken blir bildet av Bergmann mer nyansert og vi får små drypp rundt hvorfor han er blitt som han er. Det skaper nysgjerrighet hos leseren. Portrettet av Agnes Gerner er også veldig godt. Måten Sveen skildrer henne på, gjør at jeg som leser kom godt under huden på henne. Jeg kunne fint lest en bok som handlet bare om henne. For meg var hun romanens hovedperson.

Boken har flere temaer. Et av dem er kjærlighet og svik. Det handler også om valg, spesielt umulige valg. Et annet underliggende tema er forskjellen mellom rett eller galt, og hvor grensen mellom disse to størrelsene går, gjerne i sammenheng med nettopp valg. Hva sier de valgene man gjør om en som menneske? Hva er det egentlig som definerer en som person? Det handler også om å være kvinne i et mannsdominert miljø.

Den siste pilegrimen har, som nevnt, en veldig god oppbygging, men enkelte steder har Sveen tydd til litt lettvinte løsninger. Jeg opplevde det ikke som troverdig hvor fort Bergmann koblet funnet av beinrestene i Nordmarka med drapet på motstandsmannen. Han hopper litt for lett til konklusjoner.

Noe av det jeg liker best med å lese bøker, er å lese en virkelig god bok av en debutant, og vite at jeg har oppdaget en ny forfatter jeg gleder meg til å følge med på fremover. Slik føler jeg det med Gard Sveen og Den siste pilegrimen. Det blir veldig spennende å se hva Sveen kan komme med etter dette. Hvis du skal lese krim i påsken, bør du forsøke deg på denne. Romanen passer ekstra godt for deg som både liker spionthrillere og krim. Jeg håper også at det en gang i tiden blir snakk om en filmatisering av boken, for her har man mange ingredienser til å skape en veldig spennende film eller TV-serie.

Hentet fra bloggomtalen min her

Så bra, som jeg skrev til May så håper jeg på et lite referat så vi får vite hva vi gikk glipp av.

Jeg fortsetter med Tana Frenchs Flukt til tross for elendig oversettelse. Neste gang må jeg huske å lese "henne" på engelsk. Heldigvis tar min kjære seg av sporten her i huset og med sesongstart både i fotball og Formel-1 i tillegg til vinteridrettene, får jeg mange timer til lesing. Det blir vel litt kjøkkentjeneste også -med lydbok, koser meg storlig med Snorre Sturlusons Kongesoger på øret.

Så hyggelig! Jeg er nokså misunnelig og tar gjerne en stemningsrapport i etterkant.

Jeg lånte denne på biblioteket sist og gleder meg til å lese den!

I dag var beskjeden at: "vårens litterære salonger med god ost, vin og hyggelig sosialt samvær i mitt bibliotek i Lier ble nesten fullbooket med en gang!"
Ser at han har 5000 venner på Facebook og tviler på om de fleste har mer litteraturkunnskap innabords enn en gjennomsnitts-bokelsker.

På facebook var det et bilde av flere personer i det som jeg antar er stua til Nygårdshaug i Lier. Jeg har aldri deltatt, man tenkte kanskje han har fans her inne som ønsker å delta. Jeg regner med at de snakker om litteratur. Dersom du er interressert kan du jo bare sende en epost.

Sakset følgende fra facebook i dag:
"Kjære Facebookvenner! Suksessen med mine litterære salonger fra i fjor høst gjenopptas herved. Denne gang med populære gjesteforfattere på noen av salongene.
Om du er interessert, send en e-post til: gertn@online.no
Her er datoene, men vær rask!

Lørdag 6.april kl. 18.00
Lørdag 27.april kl.18.00
Lørdag 11.mai kl. 18.00
Lørdag 8. juni kl. 18.00"

Det er vel rimelig å anta at Dostojevskij i denne forbindelsen mente at idiot skulle bety tosk/tulling og ikke vanlig innbygger? Noen med russiskkunnskaper her? Leste forøvrig at idiot var en medisinsk betegnelse på mennesker med IQ under 60 i Norge fra ca 1930. Grøss og gru!

En fantastisk start på boken, sjelden jeg gråter bare etter noen få leste sider men det gjorde jeg her. Får en følelse av at boken / historien er selvopplevd , av forfatteren , eller noen veldig nær henne har hatt lignende opplevelser. Eller hun er en så dyktig på menneskesinnet.

Jeg vurderte å slette alle bøkene som jeg ønsker meg/ ikke har lest , her inne. Fordi det stresset meg litt, men da ville jeg jo glemme alle de fine oppdagelsene av bøker jeg har notert meg. Stadig oppdager jeg nye spennende bøker som andre her inne leser og anbefaler. Hjemme i bokhyllene er det få uleste bøker, de har jeg ingen egen hylle til, men de stikker en halv cm frem , foran de andre bøkene, slik at de minner meg på at jeg ikke skal glemme dem. Også dytter jeg dem inn sammen med de andre når de er lest.