Bokelskere.no

Dette er en av fordelene med felleslesing. Godt å ha med noen språkmektige på laget!

Jeg godter meg med 2 ulike norske oversettelser. Hadde håpet at Trygve Norum hadde gjort det rett, men ble litt usikker:
"De er ikke ferdig med barnestrekene ennå. De nøyer Dem med litt kurtise i porten"

Ja, dette forklarer jo forskjellen på Balzac og de norske samtidige forfatterne. Balzac er realist mens de norske fortsatt surrer rundt i romantikken. Det var ikke før i 1880-årene at Christian Krogh fikk sitt gjennombrudd her hjemme.
Jeg har forøkt å lete opp litt fakta om Paris og funnet ut at det var 800.000 innbyggere i 1830. Uten å finne noen beskrivelser antar jeg at fattigdommen var stor og at analfabetismen florerte. Det ble restaurert og bygget nye praktbygg over hele byen, så billig arbeidskraft var nok ikke mangelvare.
Våre loslitte venner i pensjonatet har det sånn sett ikke så verst i forhold til mange andre. De har en inntekt, tak over hodet, mat på bordet og kan lese og skrive. Jeg begynner å forstå hvorfor beboerne er så mye innendørs. Paris må ha vært en skitten, stinkende by av for mye folk, for mye søppel og ikke minst hestemøkk i gatene.

Jeg har strevet litt med å få et bilde av tiden Balzac beskriver. Jeg har jo lest bøker som omhandler den franske revolusjonen tidligere. Stemmer det virkelig at dette bare er 20 år etterpå? Og adelen er tilbake på plass og både den ene og den andre lever av livrenter.
Jeg får inntrykk av at det er den sterkestes rett som råder og lurer på hvor frihet, likhet og brorskap tok veien.
Jeg har lest en del norsk litteratur fra samme tidsrom og mener at det handler mer om nøysomhet, rettferdighet og også samhold. Er dette bare tilfeldig tro, eller er det en markant forskjell i den franske og norske folkesjelen? Eller er det de norske forfatterne som romantiserer tilværelsen, mens Balzac er nådeløst ærlig?
Jeg tar gjerne imot både historiske fakta og synsing hvis noen har noe på lager. Jeg har litt vanskelig for å se romanens skikkelser som mennesker, de er forblir litt kulisseaktige og utydelige for meg.

4 uker er fint!

Jeg er ferdig med kapittel 1 og har vekselvis kost meg med godt språk, humret over ufine beskrivelser av mennesker og kjedet meg så mye at tankene har vandret helt andre steder enn i teksten. Det tok seg litt opp på slutten av kapittelet, så jeg gruer meg iallfall ikke til det neste.

Ellers er jeg litt skuffet over at ingen av karakterene er lystige eller gode, noe som Dickens helt sikkert ville hatt med. (Min søster med familie har bodd i Frankrike en del år nå, og de påstår at "alle" franskmenn er sure drittsekker - enda. Noe jeg har litt vanskelig for å tro.) Jeg har også tatt meg selv i å savne George Elliot. Jeg vil at hun skal bryte inn og komme med noen sannhetens ord innimellom og fortelle meg at naturligvis har han eller hun blitt slik, jeg har ingen rett til å dømme pensjonatets beboere, men det har vært stille fra den kanten og.

Marit Håverstad etterlyser sympati for de små, jeg savner sympati for både liten og stor. Jeg synes Balzac viser ganske stor forakt for overklassen, for de som prøver å komme seg dit og for de som sitter fast lenger ned i systemet. De eneste han ikke har skrevet noe nedlatende om er vel kokkepiken og altmuligmannen?
Da setter jeg i gang med kapittel 2 og håper på litt mer handling.

Vet ikke hvor du bor, men det er 25 års jubileum for Mengele Zoo på Rockefeller 6. Oktober. Det er bokbad med Gert som gjest. Mer info på Gert Nygårdshaugs facebook-side.

Her er det ikke lov til å kjøpe inn bøker, så to utgaver er bestilt fra biblioteket (Norum og Lundbo). Jeg har heller ikke lest noe av Balzac tidligere, så gleder meg til det.

Jeg leser Haiene av Jens Bjørneboe. Min første bok av ham! Akkurat nå er det uhyggelig på båten, det er blitt gjort opprør.

Min første bok av Bjørneboe er den siste han skrev. Sånn helt tilfeldig.

Ja, jeg har stemt men ikke foreslått bøker.

En i godstolen i stua, og en på jobb.....er nattevakt.

Ja det skjønner jeg godt, der har jeg også vært. Vi har det flotte tilbudet , at vi kan låne bøker gratis.

Sant det, innbundne er mer holdbart. Men hyggelig at dine bøker får dele plass, i bokhyllen. Jeg ville kun ha innbundne bøker i stuen før, dette måtte jeg slutte med. Drømmen var et stort bibliotek med skinnbøker fra gulv til tak. Det endte opp med bøker fra gulv til tak, men alle fikk plass,og det er vårt hyggeliste rom i huset.

Ja enig i det, innholdet er det viktige, men jeg faller ofte for coveret. Det rare er at jeg flere ganger har kjøpt bøker , på grunn av utseende og tittel. Jeg samler jo på mine yndlingsbøker/forfattere i pene rekkefølger i bokhylla . De gode gamle klassikerne , står der trukket i skinn og gir meg gode føleleser. Men så har jeg hyller med andre bøker , bøker som er nøye valgt og bøker som ikke er i skinn , bøker som jeg har arvet, bøker som jeg hadde som barn, og jeg elsker alle. Jeg er av de som ikke klarer å kaste eller gi bort bøker, de passer jeg godt på. Men etter at jeg har kjøpt en del av de heftede , har jeg lånt bort noen, aller nådigst.!!!!

Før var jeg så nøye med at alle mine bøker , i bokhyllene hjemme hos oss , måtte være innbundet. Men der har jeg forandret litt mening. !! For det første har bøkene blitt så dyre, skulle jeg bare kjøpt innbundne , ville jeg ikke hatt råd til alle bøkene jeg ønsker meg. Men i det siste har jeg valgt heftede bøker , fordi de oftere er penere enn de innbundne, også er de så gode å holde i. Da mener jeg disse myke permene, ikke seriepocket.

Hva mener dere. ? Har heftede bøker tatt over litt.? Lar dere dere friste raskere av coveret på Heftet eller Innbundet. ? Hvem får stå i din hylle.?