Jeg vet ikke om du mener fiksjon eller biografi.
Hva med å lese om våre norske kvinnelige foregangskvinner som stod på for at vi kvinner i dag kan være selvstendige, ha stemmerett mm ? Her er nok av sprengstoff.
Magnhild Folkvord (forfatter)
Gina Krog feminist og tindeklivar
Fredrikke Marie Qvam : rabaldermenneske og strateg
Betzy Kjelsberg : feminist og brubyggjar
Der livet brenn : ein biografi om Magnhild Haalke
Mari Jonassen (forfatter)
Livet er et pust : Ragna Nielsen
Kristin Ørjasæter (forfatter)
Camilla Collett - Norges første feminist
Aud Valborg Tønnessen (forfatter)
Ingrid Bjerkås : motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest
Boken gir en fargeprøve av hver av fargene beskrevet (noen av dem er vanskelig å skille og det er sikkert hundrevis flere), vi blir kjent med pigmentenes historie, hvordan de ble oppdaget og oppnådd, hvordan de reagerte med andre pigmenter , som var i favør på hvilket tidspunkt og av hvem, hva var deres symbolikk, hvilken effekt de hadde på mennesker og massevis av morsomme, forbløffende eller triste anekdoter.
De fleste av oss bruker ikke mye mental energi på å tenke på stoff, utover det å sette pris på den kjølige berøringen av myk bomull når hodene våre berører puten om natten, eller å bekymre oss om posen vår med donerte klær er bestemt til en søppelfylling. Men ved å lese journalisten Kassia St. Clairs «The Golden Thread: How Fabric Changed History», er det sannsynlig at du aldri vil se på tøy på samme måte igjen. "Den gyldne tråd" gir et eklektisk syn på hvordan mennesker har utviklet stoff, fra de første kjente linfibrene funnet i en hule i Georgia, spunnet fra innsiden av planter og datert for rundt 32 000 år siden, til romdraktene laget av syntetiske materialer opprettet de siste 100 årene.
"Klær," bemerker St. Clair, "ville ha vært en av en rekke ferdigheter - inkludert evnen til å lage ly og ild - som mennesker ville ha trengt for å trives i forskjellige regioner." Men fordi stoff er vanskeligere å bevare, har arkeologer viet mindre oppmerksomhet til dens betydning i gamle kulturer enn til andre, mindre forgjengelige gjenstander som bronse eller jern. Oppdagelsesreisende som studerte egyptiske mumier, for eksempel, skar raskt vekk de ytre innpakningene for å komme til likene og skattene inni. "Dette er uheldig," skriver St. Clair, fordi for de gamle egypterne, "var lin gjennomsyret av kraftig, til og med magisk, betydning: lin var det som gjorde mumier hellige."
Gjennom historien har oppgaven med tøyproduksjon ofte falt til kvinner, som supplerte husholdningsinntektene eller betalte skatt gjennom arbeidskraften sin. Kvinner brydde seg om silkeormer i Kina, skapte sannsynligvis Bayeux-teppet i England på 1000-tallet og sliter i dag med millioner i klesfabrikkene i Bangladesh. St. Clair antyder at fordi det er kvinners arbeid, har skapelsen av tekstiler blitt devaluert, selv om tøy er avgjørende for menneskelig overlevelse og fremgang. Seil, for eksempel, hvis tidlige utvikling har blitt sporet til steder i Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar i det sjette årtusen f.Kr., tillot vikingene å reise lange avstander. «Selv om det har blitt anslått at det ville ta to dyktige skipsbyggere i fjorten dager for å lage en langbåt,» skriver St. Clair, «å lage et seil vil ta to like dyktige kvinner et helt år eller mer, avhengig av størrelsen som kreves.»
Bestilte 2 bøker i går som jeg ser fram til å få i posten snart:
Der livet brenn av Magnhild Folkvord
Du må ikke sove; Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge av Håvard Friis Nilsen
Det er ting som kan tas frem i dagslys, og det er ting man må oppbevare i kjelleren.
Jeg kunne fortalt om min frykt for glemselen. Det er det det dreier seg om, Marlen, hva vi husker, hva vi glemmer. Farfaren min gjentok og gjentok at det onde skal fordrives av minnet. I mørke stunder tenker jeg at det er det motsatte som skjer, at det er ondskapen som fordriver hukommelsen.
Når mørket lukker seg
om dagen
og gjør natten kald
Når krystaller dekker marken
med myke fall
Når lyset lever i lykter
og skjenker mørket liv
Da venter lille hestehov
på en lysere tid
av Ubiggei.
Det er så mye historie i Europa at det ikke er plass igjen til noen fremtid.
Grunnstoffet i syklusen var lidelse. En skulle tro at smerten brøt ned alt liv, men lidelsen ga også næring. Lidelse ga politiet økte budsjetter. Lidelse ga rusmisbrukeren nye unnskyldninger for å ruse seg. Lidelse ga familien en mulighet til å vise hvor høyt de elsket sitt barn, sin bror, sin søster. For det finnes ingen større kjærlighet enn den som blir satt på prøve.
Jeg har begge og de var utrolig godt skrevet og interessante.
Oslo var en skitten by, men i motsetning til andre hovedsteder i Europa, var det en ærlig by. Det verste den hadde å tilby, ble stilt ut i sentrums paradegater, ingenting ble gjemt unna i gettoer.
Når det gjelder historie - hva med : Soga om Geirmund Heljarskinn av Bergsveinn Birgisson
Noen antikvariat har ikke alle bøkene registrert på antikvariat.net. Er Norlis antikvariat en av dem?
Folk brukte stoff fordi det fikk dem til å føle seg bra, men som et paradoks gjorde stoff også livet vanskelig. Til slutt var stoff den eneste muligheten du hadde til å komme deg gjennom vanskelighetene.
Det var den klassiske onde sirkelen. Løsningen på et problem, ble til et nytt problem, som krevde den samme problemfylte løsningen.
Menneskets forbannelse, slik Mikael så det, er at ingen står alene. Alle er vi knyttet til noen, og valgene vi tar får konsekvenser for dem vi er bundet til. På den måten kan et menneske som tilsynelatende bare ødelegger seg selv, også ødelegge alle rundt seg.
Gis det fortsatt ut bøker i denne serien? Noen som vet hvor man får kjøpt "Brevvekslingen mellom Abelard og Heloise"?
På forhånd takk!
Litt skuffende. Et klart steg ned fra forrige wisting bok.
Bra denne, beste i serien så langt.
Imperier kommer og går, slo det meg. Nå var et nytt tideverv i emning. Demokratiene knelte, de autoritære og totalitære regimene var igjen på frammarsj over hele verden. Det veltet seg i magen min ved tanken.
I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.