Mye innevær for tiden og det passer meg utmerket. Denne uka har jeg lest ut Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith, det var ikke den helt store leseopplevelsen, men helt grei.
Nå har jeg startet på Fortell Zorbas, fortell, er ikke med i lesegruppa her inne, men det passet nå sånn ut å ta den fram nå. Ellers har jeg Stillisten av Donna Tartt stående på vent i hylla.Har blitt anbefalt den så mange ganger og nå fikk jeg den til 20.- kr. på en bruktbutikk så da slo jeg til.
Ønsker dere alle ei god helg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

..og Selbekk-sitatet > ble påspandert en kommentar
til hjelp for 'nye lesere'.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[ NB ironisk ordbruk! ]

Et sted rundt årtusenskiftet
fikk sårede religiøse følelser forkjørsrett

foran vern om ytringsfriheten.

Både for Bondevik og mange andre.
Det skulle jeg til fulle få erfare
på etterjulsvinteren 2006.

/ /

[ Selbekk dokumenterer at politikernes diskusjon gjelder
en voldsterroristisk fraksjon som krever 'VERN'
da den skilter seg som RELIGIØST MENT --
må en være norsk for ikke å få øye på
'vikariatet' ??]

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Én diktator avløste en annen. Hitler var borte, men den nye
kommunistiske folkeføreren Stalin var ikke særlig bedre.

Hakekorset var byttet ut med hammer og sigd -- eller i den
østtyske utgaven, med hammer og passer.
Et brunt diktatur var blitt til et rødt.

Men undertrykkelsen var på mange måter den samme.
Propagandaen, indoktrineringen og tankekontrollen
var den samme.

Det var staten som var det viktigste. Og det eneste saliggjørende.

Staten visste alltid best.
Individets rolle var å støtte opp om staten.
Det var faktisk selve livets mening
ifølge den kvasireligiøse ideologien
som DDRs innbyggere ble innprentet av det statsbærende partiet.

Og for dem som ikke ville tjene regimet helhjertet --
man hadde igjen sine metoder for dem også.

Gestapo var byttet ut med Stasi, Ministerium für Staatssicherheit.
Men angiveriet: Frykten for å bli forrådt
dersom man sa et skjevt ord om samfunnsforholdene,
var like stor. Minst like stor.

..I løpet av de fire tiår som den østtyske staten eksisterte,
hadde Stasi vervet minst 600 000 personer som informanter og
angivere.. i en totalbefolkning som aldri overskred 16 millioner.

Arbeidere tystet på sine overordnede. Sjefer på sine ansatte.
Naboer skrev rapporter om de andre i oppgangen.

/ / /

[ ad. byttet ideologi >
[ 'Ikke ville se' >

[ foreseeable delusions >
[ litt statskunnskap i vår tid >

Godt sagt! (3) Varsle Svar

..at valget stod mellom to ting. Det første alternativet innebar
i realiteten å si hjertelig velkommen til terrorister og ekstremister.
Invitere dem inn i redaksjonslokalet. La dem sette seg ned rundt
redaktørbordet og si: Vær så god, ta plass og vær med på å bestemme
hva vi skal få trykke i en fri avis i et fritt land. Så dere vil ikke
at vi skal trykke disse tegningene? Og dere er beredt på å bruke
trusler og vold mot dem som likevel gjør det? Ja, da får vi vel
bare gjøre som dere sier, da.

Eller jeg kunne behandle saken på en normal journalistisk måte ..
det ville knapt ha vært en sak som engang havnet på redaktørens bord.
Så selvsagt er det i mediabransjen at vi viser lesere og seere hva
en sak handler om. .. å bruke relevant og informativt bildemateriale:
"Don't tell it, show it". Skal vi ikke da kunne vise frem en
faksimile av tegningene i en sak som nettopp handler om tegningene ?

Vi har brukt lignende omstridte illustrasjoner til andre saker tidligere.
Når vi har skrevet om antisemittiske karikaturer, har vi selvfølgelig
..avbildet de provoserende tegningene. Det samme var tilfelle da vi
omtalte den meget omstridte Ecce Homo-utstillingen i Oslo rådhus noen
år før dette. Det var en fotoutstilling som skulle forestille Jesus i
et homoerotisk miljø. Den skapte stor oppstandelse i mange kristne
sammenhenger - og i kretser som stod Magazinet som kristen avis svært
nær. Da vi skrev om saken, illustrerte vi den på vanlig måte med et av
bildene fra utstillingen. Mye lakk og lær .. Jeg husker at jeg var
litt i tvil den gangen om hvordan illustrasjonen ville bli mottatt.
Hvor mange oppsigelser den ville koste oss? Ingenting skjedde.

..Jeg kan ikke som redaktør la voldsmenn ha innflytelse på hvordan jeg
redigerer avisen jeg leder. .. Det står i Vær Varsom-plakaten at
mediene ikke skal "gi etter for press fra noen som vil hindre åpen
debatt og fri informasjonsformidling".
Kan det tenkes verre press enn trusler om vold og drap?
Slikt kan man i hvert fall ikke gi etter for. ..

I dag tror jeg også at .. barne- og ungdomsopplevelsene mine fra DDR
kan ha spilt inn i avgjørelsen. Det sinnet jeg opparbeidet der nede
mot dem som tvinger andre mennesker til taushet.
Uviljen mot å la frykten avgjøre hva man skal ytre seg om, og når man
skal la være å si noe. Mot å krype for dem som truer deg.

(..) Men heller ikke de myndighetspersonene som overgikk hverandre i
å fordømme oss, hadde tatt seg bryet med å lese oppslaget i Magazinet
eller å se tegningene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

jeg har da ikke skremt noen med 'retten', snarere
gitt deg mye rett. Du gikk litt for kort, ikke for langt
hvis det skulle bli et argument -
og jeg gav en metodisk presisering, ikke noen vurdering.
Altså, i land der saklighet er viktig, blir ikke en
formodning autoforfremmet til et argument.
Mer generelt risikerer vi ellers å inntolke i folk meninger de
ikke har sagt - går det vane i slikt, da heter det 'politikk',
hadde jeg nær sagt, det blir for lett å komme med
tvetydige slagord og sofistiske knep, slikt skulle folket ha vært
opplært i å avsløre (her var vel ikke spørsmålet så ladet i
utgangspunktet - men presiser litt, så er det snart politiske
vei valg i sikte ... )

Om landet f.eks heter Norge, så skjer det mye slumseri
med å høre etter hva som blir sagt, og hva en selv sier.
Kan nok være grunnet i gammelt sjusk i skoleopplæringen,
med opptil prekære følger i åndelig anspente tider -
fortsatt ifølge Dorothy

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det kan du saklig ha mye rett i, men det blir ikke et argument
før det er knyttet til et sett forutsetninger:
Hva vegprentinga / utbyggingen skulle gjøre for hvem,
hva slags trafikk, hva skal det koste og hvem betaler..

Tenkning har vært mye overkjørt i Norge,
sånn siden nessekongenes tid
(enten de var for eller imot)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvor dyp respekt har du for argumenter av flg. skjema

1) "Det er bare latterlig"
2) "de må være syke" (vanligvis om uspesifikk bunt meningsdefekte opponenter)
3) "Hvis det var spøk, er det verd moralsk vrede"
    (men enda verre om det var ærlig ment)

Hvor mye ville sådan respekt utdypes hvis skjemaet karakteriserte
en bortimot omfattende meningsfraksjon av temmelig labert saklighetsnivå ?
..der emosjonelle mobbeutbrudd er overbevisningsmåten det satses på ?

Angi gjerne dine respektpoeng i prosent av den store respekt du
sikkert gjennomtenkt hadde for E i hva dere begge (kan en tippe?)
regnet for bedre dager?

Nevn evt., saklig beskrevet noen av E's ytringer som du finner
særlig latterlige og grunngi, så publikum kan si du har vært saklig

Gjerne med referanse til konsepter og tankeretninger i etablert historisk /
idéhistorisk / politisk-filosofisk analyse.
Du har vel en tiltro til at tankeredskaper kan ha gyldighet?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Amerikanerne stolte på oss fordi vi ikke hadde noen grunn til å være lojale mot noen de regnet som fiender, og mange av våre menn ble tolker eller fikk seg jobb i den irakiske eller den amerikanske hæren.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kurderne tok gjestfritt imot de amerikanske soldatene og hjalp dem med å komme inn i Irak, og de var ekstatiske over tanken på at Saddam skulle bli avsatt. Diktatoren hadde forfulgt kurderne i mange tiår, og på slutten av 1980-årene hadde flyvåpenet hans forsøkt å utrydde dem med kjemiske våpen i det han kalte Anfal-kampanjen.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg mener fortsatt at det å bli tvunget til å flykte hjemmefra på grunn av frykt er en av de verste formene for urettferdighet et menneske kan oppleve. Alt du er glad i, blir tatt bort fra deg, du risikerer livet for å bo et sted som ikke betyr noe som helst for deg, og der ingen egentlig ønsker at du skal være, siden du kommer fra et land som nå er kjent for krig og terrorisme. Så resten av livet lengter du tilbake til det du reiste fra, samtidig som du ber om at du ikke skal bli deportert.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jesidienes nyttår er i april, nettopp idet åsene i det nordlige Irak dekkes av et lysegrønt teppe og den skarpe kulden avtar og blir behagelig og kjølig, men før sommerheten overrasker deg som en buss som kommer i full fart bakfra. April er måneden der vi begynner å tenke på en stor, lønnsom avling, og leder inn i måneder der vi kan være ute hele tiden, sove på hustakene, slippe ut av de kalde, overfylte husene våre. Jesidiene er knyttet til naturen. Den gir oss mat og ly, og når vi dør, blir kroppen vår til jord. Dette blir vi minnet på under nyttårsfeiringen.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Alle kvinner i Irak måtte kjempe for alt mulig, uavhengig av hvilken religion de hadde. Mulighet til å bli valgt inn i parlamentet, mulighet til å bestemme over egen kropp, mulighet til å ta en stilling ved universiteter - alt dette var et resultat av lange kamper. Menn satt gladelig med makten, så sterke kvinner måtte ta makten fra dem. Selv det at Adkee hadde insistert på å kjøre traktoren vår, var en måte å utfordre mennene på og uttrykke at vi var like.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg fant fort ut at historien min, som jeg fortsatt tenkte på som en personlig tragedie, kunne bli et politisk instrument for andre, spesielt et sted som Irak. Jeg var nødt til å være forsiktig med hva jeg sa, for ord betyr forskjellige ting for forskjellige personer, og din egen historie kan fort bli et våpen som rettes mot deg.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg klarte ikke å se dem som mennesker. Akkurat som geværene de bar og stridsvognene de kjørte, var også mennene bare våpen for meg, og de var rettet mot landsbyen min.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Venstresiden hadde alltid hatt denne evnen til å få folk til å finne seg i usosiale reformer som ville ha blitt bestemt avvist, om de hadde kommet fra høyre; men det samme gjaldt i enda større grad det muslimske partiet, så det ut til.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et par er en verden, en autonom og lukket verden som forflytter seg inne i en større verden, uten virkelig å råkes av den; som enslig hadde jeg svake punkter gjennom hele meg, og jeg trengte å manne meg opp litt for å kunne stikke informasjonsbrosjyren i en jakkelomme og gå ut og se på landsbyen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Oprindelig havde hele menneskeheden ét tungemål og samme
sprog. Det, som bandt dem sammen, var engang stærkere end
det som adskilte. Sådan havde det været Guds mening med Verden
da han skabte den. Det er, som om harmonien i den oprindelige
skabning for et par sekunder hilste over til vor sønderrevne
verden og ville sige til den, hvordan det var, da mennesker og
dyr, skyer og stjerner endnu havde et midtpunkt som forbandt
dem, og som endnu i fælles pris, i sfærernes lovsang vendte sig
mod den som havde kaldt dem ind i tilværelsen.

Men nu toner der pludselig en ny og fremmed klang frem: Nu
ønsker mennesket at være sin egen herre. Havde Gud måske ikke
selv kaldt dem til herredømmet? Menneskenes reaktion lyder:
"Så vil vi også være herrer!"

Ikke som om mennesket ganske simpelt ville opsige Guds over-
herredømme. Som vi husker, ønsker Eva helt igennem stadig at
være en from dame, hun fører endda en religiøs diskussion med
Slangen om Gud. Selv Slangen opfører sig jo ved første øjekast
helt manerligt og vogter seg vel for at optræde som representant
for ateismen. Frafaldet foregår foreløbig helt hemmeligt,
millimeter for millimeter. Eva og Slangen udveksler blot
bemærkninger om det spørgsmål, om Gud virkelig har sagt dette
eller hint, om det så at sige er papirfæstet.
Det er et helt igennem seriøst emne, som holder sig til sagen.
Det bliver endda bragt på bane ved præstekonventer og på
kirkelige møder.
Sådan går det egentlig altid for sig, hvor en gudløshets-
bevægelse sætter ind.

Den fortabte søn lader det heller ikke på nogen måde komme til
skandale eller til et heftigt brud med hjemmet. ..
Men for hver eneste daler, som den fortabte søn tager op av
pungen, skrider han umærkeligt endnu en millimeter bort fra
sin faders vilje. Han havde noget helt andet for med sin søn.

Da Gud sagde til mennesket: Gør dig til herre over Jorden! så
havde han også tænkt sig noget andet med det. Gud havde
dermed villet sige til ham: I mit navn og som min stedfortræder
skal du forme skabningen. Du skal frembringe kultur med skrive-
kunst og læsning, videnskab og kunst; du skal regne det for en
gudstjeneste og samtidigt blive ved med at være sund og i orden
og holde dig nær den oprindelige kilde.

Det hele falder anderledes ud: "Det er mig, der er herre,"
tænker mennesket, "altså vil jeg ikke mere snuble over et
påstået højere væsens forbudsskilte. Jeg er fri - følgelig
kan jeg gøre, hvad jeg vil, prøve på hvor langt jeg kan gå.
Jeg råder over fornuft og intellekt, og jeg agter ikke længere
at lade mig føre i snor av normer og bestemmelser, som jeg ikke
selv kontrollerer. Med min åndelige rang kan man simpelthen ikke
vente av mig, at jeg skal tro på noget usikkert og binde mig til
bud, der hævdes at komme fra en Gud. Er jeg ikke autonom - -
er jeg måske ikke Homo sapiens?"

..hvad var det nu, han hed? Adam, Kain eller ... har han måske
mit eller dit navn? .. han prøver, hvor langt han kan anvende sin
Faders fuldmagter efter egen smag og tykke. Han føler sig
anerkendt i sine drømme om frihed, hvis Gud ikke med det samme
ligefrem slår ham over fingrene.

Til slut er han blevet så besat af sin kunnen og sin tekniske
almægtighed, at han regner alt for at være gørligt. Han laver
hunde med to hoveder, han piller ved de arvelige anlæg og gad
nok konstruere mennesket om til sine egne formål, sådan som man
bygger en maskine om. Intet under, at han hvert år står noget
ubehjælpsomt overfor høstgudstjenesten. Prises her virkelig
skabelsen og den hånd som råder bagved den? Lovpriser man ikke
den menneskelige produktion og markedet, hvor man kan manipulere
og gøre ved med tilbud og efterspørgsel, som vi har at takke for
vor velstand? Har vi ikke os selv at takke, traktorfabrikerne og
dem, der fremstiller kunstgødning? (..)

Hvad har vi taget os til med kønsprægets gave, med viljekraftens
foræring eller med vor intellektuelle og kunstneriske begavelse?
Har vi villet tjene, med det hele?
Har vi hele tiden bare forsynet vor egen lomme, har vi med
gaverne tjent vor egen forfængelighed, vort storhetsvanvid og
gjort denne gave til et røvet bytte? Er det nu min og din indre
historie?

Når vi altså ikke længere er tjenende mennesker, som priser Gud
med alt det de gør - da sker der hele tiden det samme: så gør vi
os selv til guder. I Nietzsches "Fröhliche Wissenschaft" er der
et afsnit, der hedder 'Det gale menneske'. Dette uhyre -
i ordets fulde betydning - tænder en lygte og leder efter Gud.
Til slut fastslår han forfærdet, at Gud er død.
"Vi har dræbt ham," råber han. "Det helligste og mægtigste,
som Verden har ejet, har forblødt under vore knive -- hvem kan
tørre dette blod af os? Er der noget vand, som formår at rense
os? - Er denne dåds størrelse os ikke for vældig? Er vi ikke
nødt til selv at blive guder for blot tilsyneladende at være
den verdig?"

Det er sagen: Den grænse opad er forsvundet, menneskene har
evakueret Himlen. Nu vil de selv udfylde det opståede tomrum
og avancere til overmennesker,
og de fastslår med triumfhyl, at de er vokset den gamle, brave
Gud over hovedet, ja at de vil bringe selve Himlen -- sæt i
stedet: teknisk og social fuldkommenhed -- ned på denne Jord
i stedet for at vente sig den av et uvirkelig hinsides.
Har Sputnik ikke overtrumfet 'Vorherre'? Har mennesket ikke
tilrevet sig Guds privilegium, at trone i Himlen ?

Jeg overvejer af og til, hvordan det egentlig går til, at vi
ikke kan være udelt glade over rumfarten -- at et vist dunkelt
ubehag pusler i baggrunden af vor sjæl og tynger os.

Kommer ubehaget .. fra, at der ved siden av Sputniks bip-bip
tillige kommer et visst hyl frem, der giver gjenlyd fra verdens-
rummet? Ligesom et hånligt latterutbrud, som vil sige: Se her,
hvor grænseløse vi er, vi kan lave alt muligt, uden at der er
nogen som sætter en stopper for vor udflugt in i de himmelske
egne! Bekræfter vi ikke mere og mere, at vi er sande guder?
og truer jeres fromme fantasis gamle Herre med at blive ked
af det?

Men fordi mennesket i grunden alligevel ikke rigtig tiltror sig
selv overmenneskets rolle - -
i bange, ensomme timer går dette ord til marv og ben:
"Når et vejr farer hen over dig, er du ej mere, dit sted får dig
aldrig at se igen" (Psal 103:16) --

FORTS.:

(1) Triumfferd til Universet ref. av C.F.Engelstad -> (se sitater)

(2) videre i denne tekst av Helmut Thielicke ->

Godt sagt! (1) Varsle Svar

..stadig henvendelser fra personer som blir avvist av legen

når de ber om attest på at de blir syke av elektromagnetiske felt.

Selv leger som har fulgt pasienten i mange år,
og forstår at pasienten har rett
vegrer seg mot å ta til motmæle mot myndighetene.

..hevdes at det er så vanskelig å bevise noen sammenheng mellom

smartmåleren som kom inn i oppgangen,
og at pasientens helseplager straks forverret seg –

selv når pasienten plutselig ble sykere uten å ane at målerne nettopp
var montert.

-illu-

Spesielt ille er det å få slike meldinger fra folk med MS eller reumatisme.

For det er så godt dokumentert at de
er spesielt vare for kommende værforandringer :

Det er elektriske pulser fra værfrontene de reagerer så kraftig på
( bloggpost 1.6.2018 ) –

pulser som vi finner igjen i signalene fra AMS-målerne,
bare svært mye sterkere.

Når AMS-målerne flytter inn, blir disse pasientenes boliger omgjort
til en slags torturkamre.

Og der lar legene dem sitte – mens de forsvarer sin passivitet med at
«det er så vanskelig å bevise».

Nei, det er ikke vanskelig å bevise – med beviskrav som er like strenge
som de det ellers er vanlig å godta i medisinfaget.

/ / /

I land hvor forskningen har fått sette premissene for strålevernet,
og ikke forsvars- og næringsinteresser,
inngår slik kunnskap i medisinernes grunnutdanning,
og omhandles som radiobølgesyke.

Når norske leger nå får disse pasientene på sine kontorer,
og deres sykehistorier forteller legen at noe er galt med

myndighetenes kunnskapsgrunnlag,

må vi kunne forvente at legene på egenhånd leter fram
litt mer opplysende materiale og legger det til grunn
i stedet for å stille lettvinte diagnoser og kaste pasienten ut døra.

Da vil de kunne forstå hva som er det normale symptombildet,
metodikken for å stille diagnoser, og hva som er terapiene.

Eller tør de ikke ta konflikten med Helsedirektoratet og opptre
med den selvstendighet
som deres legegjerning egentlig forplikter dem til ?

Det er i så fall en skammelig situasjon, og en skammelig oppførsel
fra legestandens side.

( Einar Flydal, 13. oktober 2018 )

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Ser at det er bare 5 personer som følger boka.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KHeidi HoltanKirsten LundInger-LiseTrygve JakobsenDolly DuckReadninggirl30TheaHilde H HelsethCathrine PedersenAgnete M. HafskjoldTine SundalBeathe SolbergTjommiLene MBjørg Marit TinholtConnieToveJakob SæthrealpakkaPär J ThorssonSynnøve H HoelFindusEllen E. MartolDaffy EnglundMonica CarlsenIngunnJKarin BergIngeborg GEli HagelundGrete AastorpAkima MontgomeryNora FjelliAnniken RøilAliceInsaneBård StøreHeidiMathildeRonnyKjell F Tislevoll