Bokelskere.no

Jeg sovnet ganske visst opptil flere ganger mens jeg prøvde å lese The turn of the screw. Jeg skylder på Henry James' knutete skrivemåte - men skal heller ikke se bort fra at romjulsfreden hadde en sterk innvirkning. Holdt meg våken av spenning gjorde den altså ikke. James er ingen Daphne du Maurier. Han unngår helt å beskrive omgivelsene, og knapt nok personene. Vi vet at vi befinner oss på Bly Manor og at det har et tårn, et soverom, et skoleværelse og et kjøkken. Videre vet vi at det finnes et vann i området, og en kirke. men ut over det er vi overlatt til egen fantasi. Men det er likevel noe med denne fortellingen. Noe som sitter igjen. Som man kan undres over. Jada. Etter å ha kommet til siste side kan man begynne på begynnelsen igjen og undres..

Det var interessant. Det kan ikke ha vært lett å oversette denne boken, for teksten er, som noe har sagt, som en Gordisk knute, full av innskutte setninger, så når man har kommet til slutten av setningen har man helt glemt hvordan den startet.

Det er gått et par uker siden jeg leste ferdig boka. Ville vente med å si noe før den avsatte tiden. Til å begynne med likte jeg ikke helt skrivestilen. Korte setninger som likevel inneholdt mye, en følelse av oppramsing. Jeg slo meg til ro med at det måtte bli slik når boka ikke er spesielt lang. Syns forsåvidt det ble bedre å lese etterhvert, og tenkte ikke helt over det jeg følte i begynnelsen. Så til innholdet; Det fortelles om en mørk og dyster fremtid, men ikke så mye om verden. Det vi får vite er veldig lokalt, så lokalt at det blir mest om butikken og eiernes liv. Det er forsåvidt greit nok. De delene som handler om noe utenfor butikken er så ubehagelige, at man likevel forstår hva det går i ute i samfunnet. Det ante meg tidlig i boken at det var et forhold mellom søsknene. Den masseringen det ble skrevet om, virka veldig merkelig og lite passende mellom søsken. Den voksende magen bekrefter forholdet dem i mellom. Det er vondt å lese om hvordan menneskene behandler hverandre, noe turen til storbyen er et dystert eksempel på. Når verden «går under» blir hverdagen for menneskene slik at den sterkeste vinner. Her er det lite nestekjærlighet og alle må kjempe for seg selv. Dyster beskrivelse av sult, matmangel, menneskets mangel på empati. Likte boka bedre etterhvert, men samtidig ikke en favorittbok.

Kan ikke svare angående de andre forfatterne som nevnes her, men jeg har lest Tommeskruen på norsk. Finner den på Nasjonalbiblioteket i en utgave fra 1972, utgitt i Cappelens ugleserie.

Ja, jeg leser nå Henry James' The turn of the screw, fra 1898. Det er virkelig merkelig at en slik klassiker ikke er oversatt til norsk! Men jeg fryder meg med originalspråket da, men rart lell.

For en flott idé dette var! Og takk for gode boktips!

Den romanen jeg har lest i år som har færrest følgere er Flytt brikken, jøde av Isak (Icchokas) Meras. Jeg snublet tilfeldigvis over den på biblioteket, og rasket den med meg fordi jeg ble så nysgjerrig på hva i all verden en roman med en sånn tittel kunne handle om. Stikkord: ung kjærlighet i en ghetto i Littauen og et sjakkspill på liv og død.
Forfatteren var født i 1934 i Litauen, og begge foreldrene hans ble drept under andre verdenskrig. Meras skrev romanen i 1963.

Og hvis jeg kan få lov til å anbefale en bok jeg har lest et tidligere år, men som har skuffende få følgere, så anbefaler jeg Våre sjeler om natten av Kent Haruf. Det er en vakker, men likevel hverdagslig fortelling om vennskapelig kjærlighet i alderdommen.

« A reader lives a thousand lives before he dies. The man who never reads lives only one.»
George R.R. Martin

En utrolig fin bok om det som betyr noe i livet - kjærlighet, bøker og å engasjere seg for en bedre verden. En påminner om å leve livet og gjøre det man kan for å gjøre denne kloden litt bedre - men samtidig om hvor viktig bøker er, og hvordan de er til trøst, glede og visdom for et lesende menneske. Mest av alt et innblikk i et rikt og fascinerende liv.

Å, dette språket som omgir oss, ordene vi bruker som har mistet sin opprinnelige entydige betydning, men som av lingvisten møisommelig kan spores tusener år tilbake i tid, og så trer de frem for oss - ikke bare ordene - men menneskene som skapte ordene - Brødherren/Witadahalaiban, Beskytteren/WarjaR, runemesteren/irilaR. irilaRen ristet ordene inn i hard stein, slik bronsealdermannen før ham hadde hugget bilder inn i steinberget. I begynnelsen var helleristninger, men nå var ordet kommet. Vi var her! Vi levde! Minnesteiner reiste de etter sine døde, slik vi i dag reiser gravsteiner. Vi var her!

Man kan blir stående i age foran de store steinene på Historisk Museum i Oslo, men Terje Spurklands bok veileder oss trygt gjennom runeinnskriftene om de så snor seg i bustrofedon over steinen eller står på hodet; han skiller ordene fra hverandre, finner verb og subjekt, kan fortelle om det er brukt dativ og hvordan en manglende kvist på en strek kan fortelle at innskriften er klassisk urnordisk. På veien får vi innblikk i kompliserte tolkinger der man må ta hensyn til reduksjon av trykklette stavelser ved synkope, nasal \a\ eller oral \a\, og hvordan lokale dialekter endrer runene. For å nevne noe. Men Terje har prøvd å forklare alt på en måte som gjør at selv en lekmann kan henge med. Jeg ramler kanskje litt av lasset etter hvert, her må man holde tunga rett i munnen samtidig som man prøver å huske noe fra norsktimene på videregående. Men det gjør ikke noe, jeg trenger ikke forstå hele grunnlaget i tolkingene. Neste gang jeg står foran en stein kan jeg slå opp i Spurklands bok og lese om igjen, og forstå enda mer. For det er det boka inspirerer til, synes jeg; til å reise ut og se steinene og innskripsjonene selv - og forstå, og føle.

“Hvis du snakker til en mann på et språk han forstår, når du hodet hans. Snakker du til ham på hans eget språk, når du hjertet,” (Nelson Mandela).

Hei! Det er smart at du registrerer og sorterer bøkene i barnehagen - men er det mulig for deg å sette antall eksemplarer av bøkene et annet sted enn under bokomtaler?
For oss som ser på forsiden etter bokomtaler er det uinteressant med 2ex ... :)
Fint om du kan ordne det. Takk!

Ble i overkant creepy dette her - mens regnet bare siler ned dag etter dag her på Østlandet. Turstiene er sølesklier. Tåken henger tung over fjorden. Og i går oppdaget jeg at det gror mose på dørmatta......