somniferum som svar til Nicolai Alexander Styve :
03:30, 26. januar 2024 Diskusjon: Nicolai Alexander Styve om No One Came For Me weird and primal horror stories av Mary Hollow av Mary Hollow
Wow, dude! Denne må jo bare sjekkes ut! Omslaget ser helt rått ut også. Kan jeg forhøre meg om hvor du kjøpte denne hen?
Eli Hagelund som svar til Vannflaske :
09:59, 25. januar 2024 Diskusjon: Disjosjonstråd til felleslesning av "Triologien" av Jon Fosse
Jeg opplever skrivestilen hans er som en tankestrøm, som en bare skal la seg flyte med i. I Septologien er det enda mer tydelig.
Kort og søt bok om en tysker i høy stilling som får jobb i Washington. På båtreisen over havet blir han betatt av en fremmed ung kvinne ved navn Pandora, en usannsynlig karakter som fanger interessen hans. For det meste tenker han mye på henne uten å snakke til henne, og de skilles når ferden ender i USA.
Mye pent språk og kløktig sammensatte setninger for å beskrive sinnsstemning og assosiasjoner mellom følelser og minner og forventninger. Lekent til tider.
Vet ikke helt hva slags sjanger jeg ville plassert denne i. Det er ikke mye direkte romanse her. Det meste omhandler en mann som egentlig ikke er ensom, fordi han er oppslukt av arbeidet og sosial status, men som sakte men sikkert blir mer oppslukt av kvinnevesenet, eller ideen om å finne ut eksakt hva det er ved henne som oppsluker ham. Hun er visst en ny type kvinne som sosialkretsen ikke tidligere har bevitnet, men akkurat hva er det som gjør henne spesiell?
Ingen sjokkerende vendinger eller stort klimaks. Rett og slett koselig pga det pene språket.
Terningkast: 3
Vannflaske som svar til Torill Revheim :
22:27, 24. januar 2024 Diskusjon: Disjosjonstråd til felleslesning av "Triologien" av Jon Fosse
Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.
Eli Hagelund som svar til Torill Revheim :
18:38, 24. januar 2024 Diskusjon: Disjosjonstråd til felleslesning av "Triologien" av Jon Fosse
Det var også hensikten, derav mitt "tørrere". ;)
Så bra, og takk! :)
Jeg leser ikke boka, men deler oppfatningen til både Mads og Lillevi. Jeg hadde likevel lyst å forsøke å si dette enklere, men "tørrere".
* En verden av abstrakte ting var langt viktigere enn hvilke som helst sansereaksjon. Hvor det viktigste var å se ned på det kroppslige og primitive, og å ha en særpreget livsfilosofi som bygget på en fornektelse av materalismens dominans. Men den verden oppløste seg på et øyeblikk da han opplevde magien som en sanseerfaring kan gi.
[...] whose movements and utterances often appeared to be regarded with a mixture of alarm and indulgence, as if they would be disappointing if they weren't rather odd and yet might be dangerous if not carefully watched.
Little addicted as he was to the sportive view of existence, he had said to himself at an early stage of his sojourn that the only way to enjoy the great Republic would be to burn one's standards and warm one's self at the blaze. Such were the reflexions of a theoretic Teuton who now walked for the most part amid the ashes of his prejudices.
To watch from such a point of vantage the struggles of those less fortunate than ourselves--of the uninformed, the unprovided, the belated, the bewildered--is an occupation not devoid of sweetness, and there was nothing to mitigate the complacency with which our young friend gave himself up to it; nothing, that is, save a natural benevolence which had not yet been extinguished by the consciousness of official greatness.
somniferum siterer The Autobiography of Benvenuto Cellini av Benvenuto Cellini
00:46, 16. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
Now Messer Giovanni bought his favourite a very fine black horse, for which he paid 150 crowns. The beast was admirably trained to hand, so that Luigi could go daily to caracole around the lodgings of that prostitute Pantasilea. Though I took notice of this, I paid it no attention, only remarking that all things acted as their nature prompted; and meanwhile I gave my whole mind to my studies. It came to pass one Sunday evening that we were invited to sup together with the Sienese sculptor, Michel Agnolo, and the time of the year was summer. Bachiacca, of whom I have already spoken, was present at the party; and he had brought with him his old flame, Pantasilea. When we were at table, she sat between me and Bachiacca; but in the very middle of the banquet she rose, and excused herself upon the pretext of a natural need, saying she would speedily return. We, meanwhile, continued talking very agreeably and supping; but she remained an unaccountably long time absent. It chanced that, keeping my ears open, I thought I heard a sort of subdued tittering in the street below. I had a knife in hand, which I was using for my service at the table. The window was so close to where I sat, that, by merely rising, I could see Luigi in the street, together with Pantasilea; and I heard Luigi saying: “Oh, if that devil Benvenuto only saw us, shouldn't we just catch it!” She answered: “Have no fear; only listen to the noise they're making; we are the last thing they're thinking of.” At these words, having made them both well out, I leaped from the window, and took Luigi by the cape; and certainly I should then have killed him with the knife I held, but that he was riding a white horse, to which he clapped spurs, leaving his cape in my grasp, in order to preserve his life. Pantasilea took to her heels in the direction of a neighbouring church. The company at supper rose immediately, and came down, entreating me in a body to refrain from putting myself and them to inconvenience for a strumpet.
somniferum som svar til Mads Leonard Holvik :
16:27, 15. januar 2024 Diskusjon: Lisbeth Kingsrud Kvisten om Vi dyra av Justin Torres av Justin Torres
Vil skyte inn at etter veldig mange års dyptgående livserfaring så flyter mye sammen når det presenteres "nye" ideer i "ny forpakning", det kan være at vedkommende har ekstrem erfaring innen filosofi, verdenskunnskap, innsikt og psykologi, altså hele pakka da, men det blir jo gjetning.
Personlig bruker jeg cirka 2 minutter på å lese en vanlig pocketside, noen ganger opptil 3 minutter hvis det er svært kunstnerisk fremstilt, for å nyte opplevelsen. Det hender at jeg må lese samme setning om igjen 5 eller 10 ganger fordi den var så uhyre bra skrevet. Er veldig glad i sitater!
Tusen takk. Kjempeflott informasjon du kommer med!
Det virker som man må ut med 57-69 kroner i frakt for å få kjøpt seg en bruktbok om dagen, så lenge den ikke har for mange sider da, haha
Jeg bor i utlandet, så prøver å samle noen lette og billige bøker på norsk som familien kan sende meg. Den samlede bokforsendelsen til meg kommer til å koste mye, så da er det ytterst prioritet å få tak i enkeltbøkene innenlands så billig som mulig, ellers blir det en byrde å skulle kose seg.
Leser ikke mye på norsk, men skal så gjerne få tak i et lite lass med Grøsserne en dag.
Synes de eldre oversettelsene er mindre anale og mer joviale, det passer meg godt! :d
Postnord har tre ulike priser, og er veldig lett å forholde seg til, fordi de kun bruker vekt som prisparameter, men fordi de har en pris inntil 5kg, så lønner det seg ikke å kjøpe en og en bok.
Posten.no har større variasjon og tilbud, men de går litt langt andre veien igjen.
https://www.posten.no/priser
Posten har samme tilbud om pakke inntil 5kg, men med maks dimensjoner.
Nesten så man kan bli tilbøyelig til å tro at "noen" ikke ønsker at folk skal kjøpe brukt, sånn at man heller kjøper nytt fra selgere som kan tilby gratis frakt eller fraktkostnader fra kroner 39,-.
Eli Hagelund som svar til Piippokatta :
09:57, 15. januar 2024 Diskusjon: Invitasjon til POP-UP lesesirkel
Må bruke prosentregning siden jeg hører boken. Startet uken med en 10% begynnelse. Tror dette blir en fin opplevelse. Kanskje dette er en Murakami-aktig lek med sjel/bevissthet. Gleder meg til resten.
Denne slukte jeg i to jafser. Det er bare å gi seg over. For et språk; for en gnist! Nå ønsker jeg meg ALT av Agnes Ravatn.
Takk så mye for innsikten inn i handlevanene dine!
Registrerte meg en bruker der og prøvde meg på 4 bøker fra 1 selger (100 kroner/4 bøker)
Så kom det et Tjenestegebyr per bok på 19 kr stykk.
Bøker for 100 kr, men ekstrautgifter på 76 kr...
Det blir litt vanskelig for meg, særlig hvis det skal kjøpes 1 bok om gangen fra en selger, om boken koster 25 kr, så blir totalprisen 113 kr inkl. frakten.
Er ikke kjent med fraktalternativer i Norge om dagen.
Går det ikke an å sende lett post for under 69 kr?
Får lete videre etter mer humane alternativer, men godt å vite at det finnes hvert fall et alternativ der ute, om jeg vinner i lotto ellernoe, haha
Vannflaske siterer Mørk august av William Faulkner (side 208)
16:38, 13. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
Han trodde det var ensomheten han forsøkte å undgå. Han skjønte ikke at det var sig selv han flyktet fra. Men veien gikk videre: han var som et vandrende rovdyr, det ene stedet var like godt som det annet for ham, men han kunde ikke holde sig i ro noe sted. Veien gikk videre som det kunde falle sig, men den var alltid øde og tom. Hadde han kunnet se sig selv vilde han ha sett at han lignet en av de utallige fredløse sjeler som søker nye inkarnasjoner, i taushet, dømt til å flykte fra sted til sted, fylt av et utrettelig fortvilelsens mot; fortvilelsens mot som måtte forsøke alt.
Vannflaske siterer Mørk august av William Faulkner (side 107)
16:37, 13. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
Ingenting virker så ensomt som en stor mann gående alene i en øde gate. Og skjønt han ikke var stor, bare middels høi, virket han på en eller annen måte mere ensom enn en telefonstolpe midt i ørkenen. I den lange øde gaten med de skarpe lysene og de dype skyggene virket han som et spøkelse, en gjenganger som hadde forvillet sig bort fra sin egen verden.
Sist sett
