Jeg foreslår Blåtind av Johan Borgen.
Fra vaskeseddelen:
Romanen Blåtind (1964) åpner i det et lik fraktes ned til togstasjonen ved et norsk høyfjellshotell. Rammen om handlingen er gjester og ansatte ved høyfjellshotellet. Sentralt i handlingen står den unge, jødiske kvinnen Nathalie, med bakgrunn i konsentrasjonsleir og med lengten etter en trygghet hun aldri har kjent. Rundt henne tre svake menn, bundet til hverandre gjennom opplevelser i guttedagene, gjennom rivalisering og selvhevdelse. Trådene samles på høyfjellshotellet, ikke bare fra den avgjørende brytningstiden som krigen ble for dem alle, men også fra barndomsdagers fjerne somre, der mønsteret ble grunnlagt.
Fra Haagen Ringnes’ biografi om Johan Borgen:
Selv anså Johan Borgen Blåtind for et nytt og avgjørende gjennombrudd i forfatterskapet.
Mange kritikere, både her og i nabolandet, brukte sterke superlativer om romanen; noen mumlet om nordisk råds litteraturpris.
Jeg tror dette kan være en spennende roman å utforske sammen. Det er en bok som ser ut til å ha gått litt i glemmeboken de siste årene, men frem til årtusenskiftet lå den høyt på utlåns- og bestselgerlister.
Den er tilgjengelig både som e-bok og på bruktmarkedet.
Fin liste!
Her er noen flere anbefalinger på Universitetsbibliotekets nettsider.
– Alvorlig talt, la oss holde samtalen på et rimelig nivå eller la oss holde kjeft.
– Hva slags nivå?
– Det nytter ikke å snakke med deg, med mindre man får deg til å fortelle en film.
– Og hvorfor skulle du ikke kunne snakke med meg?
– Du greier ikke konsentrere deg om samtalen når vi diskuterer. Du holder deg ikke til saken. Du ender alltid opp med en masse vrøvl.
– Det der er ikke sant, Valentin.
– Så sier vi det.
– Du er litt av en pedant.
– Gjerne det.
– Prøv å bevise at jeg ikke kan føre en samtale på ditt nivå.
– Jeg sa ikke at du ikke kunne det, men at du ikke holder deg til saken i en diskusjon.
– Det skal du få se at jeg kan.
– Hvorfor snakke mer, Molina?
– La oss bare snakke videre, så skal jeg bevise for deg at det motsatte er riktig.
– Hva skal vi så snakke om?
– La oss se … Nå kan jo du fortelle meg hva du legger i det å være mann.
Jeg tenkte ikke så mye på de voksne. Bare bet meg merke i at mange savnet mamma. Og da tenker jeg at savnet går på klemmer,kos og omsorg.
Den voksne som finner dem ser dem som barn som har lekt og herja litt, virker det som. Han vet enda ikke hva som er skjedd på øya, virker som han tenker at de bare har lekt og evnt savnet hjemmet sitt.
Ja, i denne boka er det mennesket i seg selv som viser seg. Og det at han har valgt å skrive om barn er kanskje fordi de ikke er påvirka av utdanning og politikk og annet som voksne er? Det er ubesudlede mennesker hvor naturen tar over, på en måte!
(Reklame)
Denne boka har jeg fått tilsendt av forfatter @kjellrebel (ig) 😃 I en hilsen i boka ønsker han velkommen til Øyerstad. Og det får’n si var litt av et sted å komme til! Vi følger Robert og hans familie og venner i et lite bygdesamfunn. Bygda hvor alle kjenner alle, men hvor noe ondt lurer under overflaten. Handlingen foregår på -80 og -90-tallet og jeg kjente meg varm av nostalgi av å lese alle beskrivelser av hvordan ting var den gangen, nettopp fordi jeg selv var barn og tenåring på den tia 😍 Denne boka er en blanding av oppvekstroman, grøsser og spenning, og det funker veldig bra! Forfatteren skriver godt, språket flyter lett og historien er svært engasjerende og spennende. Denne boka har jeg ikke kunnet lese på senga. Den er tidvis så creepy at jeg ikke ville fått til å sove.. 😰 Boka tar også for seg tenåringsforelskelse, kjærligheten til brødre og foreldre, sorg og sorgarbeid. Forfatteren favner mange viktige temaer og han får det hele til å henge godt sammen. Boka er både skummel, fin og trist. Jeg likte den svært godt og vil gå så langt som å si at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Sterk anbefaling!
Høres deilig ut med Hellas og Elizabeth Strout er virkelig god :-) Forresten ikke meningen å kuppe det å starte lesehelgtråden. Det var stille fra den fronten sist fredag. Så utpå fredagskvelden skrev jeg et start-innlegg og det var lenge siden sist. For noen år siden pleide jeg å starte lesehelgtråden over en lengre periode. Håper du fortsetter å starte lesehelgtråden og at det kan bli litt liv her :-)
The Outsider av S. King ble langdryg og litt for vidløftig for meg, men jeg leste den ferdig. Nå er jeg godt i gang med The Plot av Jean Hanff Korelitz. Hovedpersonen er en forfatter som ikke klarer å gjenoppta suksessen fra sin første romanutgivelse der han var "ung og lovende". Han får endene til å møtes ved å undervise litteratur til studenter som kanskje burde satset på annet enn forfatteryrket. Undervisningsjobben tenderer til å være noe meningsløst for hovedpersonen. Da muligheten til å plukke, rettere sagt stjele, et roman-plot fra en student byr seg klarer ikke hovedpersonen å dy seg. Hans nye roman fremkaller en mye større suksess enn han hadde turt å drømme om. Men samtidig med en samvittighet som ikke er ren så begynner forviklinger og trøbbel... Så langt har jeg kommet og det er en god del igjen av The Plot ennå. Den er spennende, smart og har godt språk.
Dette er en bearbeidelse av novellen «Den første gangen» (utgitt 1999). Novellen har litt mer fokus på en ung forfatterspires diktning, mens romanen har større fokus på fortellerens mor. Fokuset på moren og familens dysfunksjon passer godt inn i rekken av Vigdis Hjorths romaner de siste årene.
Rettelse til den siste litteratur-quiz linken (The classic novel opening-line quiz hos BBC), Her er rett link: https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zhjh8xs
Lesehøsten lusker rundt hjørnet, men jeg holder fast på sommeren her på Østlandet hvor temperaturene ennå er behagelige. - Er det ikke typisk norsk å snakke om været? - Nei, det viser seg at værsnakk er en såkalt ice breaker i mange land. Jeg har ikke vært aktiv på en stund så da er småsnakket nå unnagjort :-)
Hva leser dere, folkens? Det kan fort være inspirasjon i å lese om hva andre leser og anbefaler. Jeg har lest flere romaner enn jeg trodde jeg kom til å gjøre hittil i år. Gode leseopplevelser øker nysgjerrigheten og avler leselyst.
Hittil i år har romanene til kritikerroste Mary Lawson (Canada) gjort mest inntrykk på meg. Mye skal til for å nå det nivået hun har. Nylig lyttet jeg til Breakfast at Tiffyany's - den var ok, men jeg lurte litt på hva den store åpenbaringen skulle være. Akkurat nå lytter jeg til The Outsider av Stephen King. Aldri hadde jeg trodd at Stephen King var noe for meg, men etter å ha lest Billy Summers da den kom ut så ble jeg nysgjerrig, The Outsider er en bok som best leses et stykke ute i en serie som han startet noen år før den ble utgitt. Akkurat nå lurer jeg på om den kunne vært kortere, men vi får se.
Norsk-amerikansk litteraturfestival pågår på Litteraturhuset i Oslo nå: https://tidensand.no/tidens-and-and-nalf. Der er bl. a. James Wood et av de store navnene. Han er en berømt litteraturkritiker som har utgitt flere bøker. Han har jobbet som kritiker i bl.a The Guardian og er nå professor i litteraturkritikk ved Harvard University. Se ellers info på nettsiden til Litteraturhuset i Oslo.
Avslutningsvis tilbyr jeg et par litterære quiz:
https://www.nrk.no/kultur/quiz_-noreg-rundt-med-forfattarar-1.15008193
https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zhjh8
Riktig god helg, hvor du enn er. La oss vite hva du leser, hva du anbefaler og hva du lurer på :-)
Jeg får assosiasjoner til Maren Uthaugs Der det finst fuglar, som vi leste sammen i 2020.
Oppvekst i et utrygt hjem. Isolasjon. Kulde. Mørke.
Kommet ca. halvveis i boken. Så vidt jeg skjønner, har forfatteren virkelig klart å formidle et barns opplevelser og (vrang)forestillinger. Føler vi ser verden innefra tiåringens hode. Veldig god bok.
Boka til Fatland har jeg hørt er god. Kos deg med den!
Jeg leser litt forskjellig, som vanlig. På senga leser jeg lett fordøyelig bok, Der skogen møter stjernene. Jeg er ikke veldig glad i feelgood, men denne synes jeg er fin foreløpig. Jeg har lest ca 1/3 av den. Ellers leser jeg også den noe mer forvirrende Prosessen av Franz Kafka. Den leser jeg med en lesesirkel jeg har starta på instagram, hvor vi bare leser klassikere. Ca halvveis inn. Jeg leser bare litt hver dag fordi den er litt forvirrende og vanskelig å tolke. Gleder meg til å diskutere den med de andre! I kveld startet jeg i tillegg ei bok jeg har fått av en forfatter (#reklame) for å skrive om da den er lest. Den heter En kamp mot demoner og er skrevet av Kjell- Vidar Åhman Teig. Den virker svært lovende, bare 30 sider inn, og det er et kjempepluss at handlingen foregår på -80/-90-tallet og dermed med beskrivelser av mye gjenkjennelig fra egen barndom.
God hælj til alle leseglade!
Er dere andre godt i gang med lesing?
Jeg er ferdig med boka. Den går raskt å lese! Avventer litt med å si mine tanker om den, til dere andre blir ferdige.
Slike historier viser at mennesker er hverandres verste fiende når verden raser sammen rundt dem..
Det kan tenkes at noen av bøkene på denne lista mi er av interesse:
https://bokelskere.no/lister/366249/liste/
-Hørte jeg riktig? spurte jeg. - Sa du at du var redd?
Sophia grøsset litt og presset hendene sammen.
- Det er sant, sa hun lavt, - Og det er viktig at jeg får deg til å fatte det. Vi er en underlig familie, skjønner du...det er mye hensynsløshet i oss...av forskjellige slag. Det er dette som er så urovekkende. De forskjellige slagene.
Denne er mørk. Dette er en av Agatha Christies mørkeste krimromaner. Men det forstår du ikke før det nærmer seg slutten.
Et mord er begått i Three Gables og vår mann Charles er på saken:
Det var ikke til å tro! Jeg lurte på hvorfor huset hadde fått navnet Three Gables. Elleve fasader hadde passet bedre. Det virket underlig uryddig, en landsens hytte forstørret til uhyrlige proporsjoner. Skråbjelkene, gavlene...det var et skjevt lite hus som hadde svulmet svært opp som en fluesopp i nattens løp
Som noe tatt ut av en skrekkroman av Stephen King. Men Agatha gjør dette til et kammerspill i stedet. Jeg leste denne boka første gang for 25 år siden, og likevel hadde jeg helt glemt plottet når jeg nå leste den om igjen!
Er du kvinne og har fått påvist høyt totalkolesterol i blodet? Gratulerer - du kommer til å leve lenge i landet. Det viser nemlig resultatene av en norsk undersøkelse. Norske kvinners levealder øker med økende innhold av totalkolesterol i blodet (Petursson et al. 2012). Jo høyere totalkolesterol jo bedre. Men, i bunn og grunn betyr dette at "totalkolesterol" ikke kan brukes til å si noe om risiko for hjerte- og karsykdom i det hele tatt. Det er nemlig andre faktorer som teller.
Forfatterne av denne grundige boka er oppdatert på den nyeste forskningen og har funnet ut at det ikke er fett som er problemet for hjerte- og karsykdom, det er tvertimot sukker. Det er sukker som omdannes i leveren til triglyserider som fører til økt dannelse av de minste LDL-partiklene som kan føre til høyt blodtrykk, blodpropp og annen hjerte- og karsykdom. Men du får ikke målt de minste LDL-partiklene hos fastlegen.
Gjennom jobben har jeg tilgang til alle vitenskapelig artikler, så jeg har gått inn og lest en del av de vitenskapelige publikasjonene som Hexeberg refererer til i boka. Og jeg finner ingen feil, ingen unøyaktighet eller fri tolking av forskningsfronten fra deres side.
Tvert imot blir jeg opprørt og forferdet over at Helsedirektoratet og de ekspertene de omgir seg med IKKE er oppdatert på forskningsfronten - ikke engang forskningsfronten der den stod for 20 år siden. Jeg forventet at de nye nordiske kostholdsrådene ville ta hensyn til forskningsfronten på dette området - men det har de valgt å omgå.
Så her står vi da. Med leger som må skrive bok for å forsøke å nå fram med viktig budskap.