Bokelskere.no

Uff, tok faktisk feil, dumme meg...er vist ikke en presens bok likevel, er i preteritum, men er noe med gramatikken inne imellom som gnager litt likevel, klarer ikke å finne ut hvorfor eller sette fingeren på det. Boka heter "Den niende innsikt" Av James Redfield. En veldig bra bok faktisk trass i språket:) Gitt den en femmer.

Takk for fine tips. Det blir i så fall malteserfalken jeg tar, for Hunden fra Baskerville har jeg allerede prøvd meg på og den var ikke noe for meg.

Takk for tipset :)

hehe, den hørtes artig ut :p

Jeg som mange andre her inne er stadig på utgikk etter nye bøker å "sette tenna i" :p og som mange andre liker jeg å få andres meninger og forslag. Flere og flere lager tråd til "hva skal bli min neste bok," og jeg slenger meg på bølgen og ønsker å få andres tips.

I det siste har det blitt mye drama, filosofi og tankespinn bøker. Nå har jeg lyst på en GOD krim-bok, jaja tenker sikkert de fleste nå, det kan da ikke være så vanskelig å finne en grei krim-bok. Men det som er er at jeg er ikke noen "typisk krim-bok leser." Jeg finner ikke ekstrem underholdning i typiske krimbøker med politi/csi/fbi som jakter på en morder, seriemorder eller gal psykopat som har gjort et ganske "normalt" drap, selv ikke når drapet er "groteskt" eller "frastøtende". Slike bøker går greit inne imellom, men ikke nå! Jeg er ute etter en ordentlig GOD "Ta pusten fra deg" krim-bok, med mye spenning, og håreisende avsløringer, poenger som blir vridd og forvrengt så når sannheten kommer frem hadde du aldri gjettet at det skulle bli dette. Det kan godt være med politi og en skurk, men det må være noe helt Spesielt med stor S!

Noen forslag folkens? (Eller ble jeg for kresen.)

Åh, er akkurat inne på Cappelen sin nettside og ser over litt krim/spenningsbøker, og en der som heter "Piken som sluttet å svømme" av Joshilyn Jackson har et sinnsykt cover. Det er tilltrekkende, fassinerende og nesten litt skremmende!!!

wow, interessant faktisk, men igrunn ikke tenkt over det så mye når jeg leser. Trur jeg kanskje synes at preteritum er best. Leser en i presensform nå, og av en eller annen grunn har jeg oppdaget at det noen ganger irriterer meg, og føler at noen avsnitt blir rare. Kan hende det har noe med oversettinga å gjøre også.

Tom Egeland med Fedrenes Løgner.Bokkilden har utgivelse den 6. august. :)

Jeg tror du misforstår litt. Det jeg mener er at når så mange ikke kan lese ordentlig, så må man oppdage det tidlig med f.eks leseprøver, i stedet for å la være å ha prøver fordi da går det ut over de som faktisk kan lese...

Bokomslag designa av Peter Haars

Hva heter bok nr. 2?

Englelære. Ny bok nå i 2010, har lest en side om gangen, og historien fenger meg det er ikke det, vet ikke hvorfor meg kommer meg bare ikke videre i boka føler jeg. Det er ett eller annet tungt ved den.

Flotte bokillustrasjonar!

1. Den niende innsikt av James Redfield

2. Dverghesten av Gert Nygårdshaug

3. Mengele Zoo(triologien) av Gert Nygårdshaug

4. Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius

5. Idas Dans av Gunnhild Corwin

6. Journy to the center of the earth av Jules Verne

7. Engler og Demoner av Dan Brown

8. De gales hus av Karin Fossum

9. Heksene av Roald Dahl

10. Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren

Uff blir så mange, er uendligvis av bøker med coverer som trigger meg på en eller annen måte både positivt å neggativt. Nå til dags synes jeg at flere å flere bøker kommer med fansye bokcovere og titler selv om boka er allers så dårlig. Men kan jo nevne noen jeg likte: Idas Dans, Shambalas Hemmelighet, Den niende innsikt(pocket), Bokbindersken, 1.offer, englelære, kvinnen som kledde seg naken for sin elskede, Bokens folk, La de små barn komme til meg, osv osv. Kan egentlig bare ramse opp i evigheter, er igrunn ganske lett påvirkelig :p

Hmm...nesten så jeg ikke kan uttale meg om hva som er best siden jeg nesten ikke har hørt på lydbøker. Leser kun bøker i papirutgaven. Er litt gammeldags faktisk. Føler at å lese en bok faktisk går ut på at du leser den selv, ord for ord, side for side. Og oppleve vært ord som du selv leser på din egen måte å gjøre deg opp bilder i hodet ditt av hva du leser akkurat når du leser det selv. Konsentrere seg fullt og helt om boken. Har prøvd lydbok et par ganger gjennom skolen, men føler at tankene mine da vandrer til andre steder og andre ting, noen lydbokopplesere blir så monotone i lengden at jeg ikke klarer å holde fast på hva som blir sagt over lang tid. Kanskje hører jeg på en fantastisk bok som jeg får et dårlig inntrykk av nettopp fordi den blir lest opp for meg og jeg ikke leser den selv. Og som sagt igjen jeg føler ikke at jeg har lest en bok når jeg ikke har lest den selv.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk er så opptatt over hvilke bøker de eier og ikke, og jeg blir nesten (bare nesten) litt irritert når jeg ser folk som har bokhyller som heter "eier", "lånt", "biblioteksbøker" og sånt, for da er det umulig å se hva slags bøker den personen leser. Sammenlignet med de som har krimhyller, tegneseriehyller o.l. altså.

Jeg legger inn alle bøkene jeg leser og skal lese enten jeg eier eller låner dem, og så har jeg et Word-dokument utenom med en liste over alle bøkene jeg eier. (Selv om jeg akkurat nå har så få at jeg husker alle jeg eier.) Problem løst.

Har lagt til alle bøker jeg har lest uansett om jeg eier de eller ikke jeg. Jeg føler ikke at det blir mer abstrakt av den grunn. Det spiller jo ingen rolle om man eier boka, poenget er jo at man har lest boka og vil fortelle andre at denne boka har jeg lest, jeg kjenner den og vet hva som står mellom de to permene. Føler at min sortering fungerer for meg og gir meg den oversikten jeg trenger. Har jo også tonnevis med bøker som jeg ønsker/skal lese som jeg har lagt til her inne. Men for å få en oversikt over bøker jeg faktisk eier selv så har jeg laget en side under "lister" hvor jeg har listet opp alle mine egne.

Etter ein rask titt i "krim bokhylla", kan eg konstantere at eg les omlag like mykje kvinnlege som mannlege krimforfattarar. Har til no les 42 krimbøker av kvinner og 37 menn.

Men eg har notert meg at nokre kvinnlege forfattarar, til dømes Unni Lindell og Camilla Läckberg, har ei form for mønster i krimgåtene sine som gjer at ein lett kan avsløre kven mordaren er. Lurer på om dette er ein "kvinneting", men eg fann også eit liknande mønster i Nesbø sine bøker (i alle fall dei siste..).

Nokon som har teoriar?