Bokelskere.no

Jeg vet ikke om kommentaren var direkte ment til bare meg eller til hele diskusjonen...siden det var meg du skrev til. Men til mitt forsvar så svarte jeg bare på tråden...akkurat som alle andre her. Og tråden var også direkte rettet mot personen. Jeg skjønner i og for seg hva du mener, og personen det gjelder kan godt komme å varsle hele diskusjonen hvis han vil det. Eller si at han ikke liker å bli snakket om som et objekt. Men uansett er jeg sikker på at han ikke trenger deg eller noen andre hjelpende riddere på hvite hester for å stå opp for seg selv og det han eventuelt må mene om denne tråden. At denne diskusjonen er litt ute å kjører er kanskje riktig. Men det får så være. Jeg kommenterte kun fordi jeg hadde meninger til spørsmålet som ble stilt. Og dessutten finnes det stadig tråder som går ut over det å drøfte litteratur i slik form du uttrykker. Og det har jo vært en tråd om sære lesevaner hos folk, den var det mange som kommenterte...garantert deg selv også, så om denne tråden er noe annerledes...(utenom at den handler om en spesifikk person)?

Det er stor forskjell på å stille opp på en reportasje som dette, og å få lesevanene sine diskutert på denne måten på et forum han selv er medlem av, synes jeg. Her har jo folk faktisk muligheten til å spørre ham selv, så hvorfor skal vi sitte og synse?

Det er litteratur vi er her inne for å drøfte, ikkje å analysere andre bokelskere sine lesevaner eller deira persepsjon. Å diskutere andre som om vedkommande skulle vere ei bok eller ein stol, synes eg er svært kvalmande, særleg når det foregår rett under nesa på personen.

Eg foreslår at dykk som har kommentarar, spørsmål, fan-brev, osb.. sender ei privat melding til vedrørande bokelskar i stede for å ta dette opp i plenum.

Men...er det ingen som er litt skeptiske her, som stiller litt spørsmål ved ham og leseteknikken hans? Jeg mener...jeg trur på han, at han elsker å lese...og leser kanskje 5-6 bøker hver dag. Men hva får han egentlig ut av å lese så fort. En ting er å klare å lese så fort, å ha en teknikk for det. Men en annen ting er å samtidig rekke å lese mellom linjene, ta inn over seg det som står, nyte ett vakkert språk og skjønne all handling, alle twister og å rekke å irritere seg over de mikrosokpiske skrivefeil eller tegnsettingsfeil. Rekker han alt dette når han leser som han gjør? Finner han gleden i hver bok når han bare pløyer igjennom? Registrerer han bare ordene, og setter de sammen til en handling eller rekker han å lage bilder i hodet som fantastiske scener og malerier? Hvor godt får han faktisk satt seg inn i en boks handling å mening?

Jeg ser at AnjaE sier i sitt innlegg at han selv kommenter de bøkene han bryr seg om. Så det må jo bety at han får med seg mer av noen bøker en bare det nedskrevne. At han rekker å lage seg tanker og meninger, å føle en bok. Men når han leser disse bøkene, leser han de da like fort. Eller tar han seg litt tid med de. Jeg ville si, ta seg tid til å nyte de, men kanskje han på sin egen måte klare å nyte dem når han leser de i sin fart. Hvem vet...men er det virkelig ingen andre som stiller disse spørsmålene når dere hører om han og leseteknikken hans?

Jeg har også opplevd å ikke finne bøker i innbundet etter en liten stund. F.eks en bok jeg har snakket mye om i ulike tråder nå, som jeg har satt meg på venteliste på biblioteket for å få lest; "Kollektivt Selvmord" av Arto Paasilinna. Jeg har veldig lyst på den selv, men uansett hvor jeg ser så finnes den kun i pocket. Og det er irriterende. Hvorfor trykker de ikke bare opp flere da hvis de går tomme. Det kan da ikke være så vanskelig!

Har også lagt merke til at pocketer og innbundete har ulike covere, om det er noen god grunn for det tviler jeg på. Men innbundete gitt ut i noen års mellomrom kan også ha ulike covere. Og det har med første og andre utgaver å gjøre. F.eks pelle og proffen bøkene som jeg leste som ung, så jeg hadde fått nye covere da jeg skulle legge de inn i biblioteket mitt her.

Jeg ser absolutt mange fordeler med å erstatte papirbøker med lesebrett og e-bøker, men ikke mange nok til at jeg kan tåle ulempene... Ikke ennå i det minste. Så jeg håper papirbøkene fortsetter å leve videre en lang stund til. Lesebrett blir ikke det samme, på samme måte som at å spille en sang i iTunes ikke kan måle seg med å ta en cd ut av samlingen og sette den i anlegget.

Hvis det er selve skrivingen man skriver for blir det ikke det samme å holde foredrag nei, men hvis det man er ute etter er å bare fortelle så er det flere alternativer, det var det jeg mente. Selv om jeg må innrømme at Shantaram i foredragsform nok ikke ville målt seg med boka.

Jeg leser heller ikke biografier, men noen gjør jo det også. :)

Han burde jo nesten blitt æresmedlem her på Bokelskere. :) Lurer på om den leseteknikken er mulig å lære for alle?

"We Have Always Lived in the Castle" (Penguin Modern Classics)av Shirley Jackson. Denne boka(på engelsk) har jeg vurdert å lese en stund. Den har spøkelser og alt...virker litt spooky ;p Bokkilden har en liten beskrivelse av innholdet.

Synes faktisk at bøkene 'røyta' ganske mye før (nu har jeg muligens teflonhjerne, det meste sklir fort unna). De hang i, gnog og klødde, trakk i smilebåndene eller åpna tårekanalene.

Haha, hva røytet de da? :D

Tenk deg Roberts (Shantaram), alt liv han har levd - og ikke få fortalt det til noen!

Jeg regner med at han har en omgangskrets og treffer mennesker han også. Han kan vel fortelle historien sin til dem? Eventuelt holde foredrag som også noen gjør. Og jeg leser ikke for forfatterens skyld. Det er jo fint at det er en slags sirkel der forfattere får si det de vil og vi får lese det vi vil, men det setter vel ikke lesing høyere enn andre tidsfordriv?
Nå virker det kanskje som jeg egentlig synes bøker er noe tull, men det gjør jeg altså ikke. :D Og gjennom bøker kan vi jo lese om mennesker som er døde for lenge siden, og fortellinger som ingen husker, så...

Faktisk tror og mener jeg, at jeg blir bedre kjent med menneskene jeg leser om, enn de jeg prater med (med unntak av nære og kjære).

Man blir nok bedre kjent med personer i skjønnlitteraturen enn virkeligheten ja, for de taper jo ikke på at personlige detaljer om dem blir kjent. :p Men jeg tenkte mer på at vi leser biografier av kjente personer som har hatt et mer eller mindre interessant liv... Tenk på alle de interessante personene som aldri får skrevet en bok? Kanskje naboen din egentlig er en sinnssykt spennende person som du aldri blir kjent med fordi du er opptatt med å lese om Obama. (Satt veldig på spissen altså.)

Lykke til :)

Hodepute ja... En bok man tvinner bobleplast rundt? :p

Ikke sant. :D Og har man en opp-ned-hylle i tillegg kan det bli mye moro.

Men et ordentlig nattbord da, som man ikke risikerer å velte hele tiden. :p

Tek pleier jeg å si mye. :)

Hehe spiskammer....nå kom jeg på alle Mummitrollet-filmene jeg pleide å se da jeg var yngre...der brukte de mye det ordet!

Hmm...begredelig bruker jeg faktisk noe i min dagligtale, men du har rett(desverre)...man ser sjeldent ordet i bøker.

Lenge leve trykte bøker! Men i går så jeg på Oprah og da var det en Applegadget-mann som var på besøk og han viste frem I-pad'en. Og på den kunne man ha e-bøker...også husker jeg ikke om du måtte ha et spesielt programvare i tillegg...men uansett da, så viste han fram boken Alice i eventyrland bare for å vise noen kule ting. Og det var kjempekult...du kunne dra sidene slik at det så ut som du bladde på ordentlig, også deler av bildene i boka kunne bevege seg. På den ene siden var det bilde av klokken til kaninen som hang ned fra noe og den svaiet frem og tilbake mens du leste. Det var kjempeartig! Men uansett, trykte bøker er det ingenting som slår!

Hvis du har en bok du ikke har tenkt å lese om igjen, kan du jo lage en liten usynlig bokhylle. :) Jeg har utrolig lyst på en sånn selv, men vet ikke om jeg har har noen bøker jeg tør å ofre til et sånt eksperiment. Kanskje jeg skal kjøpe en ny bok jeg kan bruke? :p

Før ville jeg aller, aller helst ha alle bøkene mine i innbundet utgave. Nå ser jeg litt annerledes på det. Noen bøker kommer jo ikke ut innbundet i det hele tatt. Dessuten synes jeg pocket har sin sjarm over seg også, og jeg liker at bokhylla mi ser litt rotete ut med bøker i forskjellig høyde og utgave osv. :) Det eneste er at bøker som er i serie må være like, ellers får jeg kløe. :p

Men én ting jeg nesten har litt angst for, er at noen bøker i pocket har et helt annet design enn den innbundne utgaven og ser "billigere" ut. Sånn som dette (sammenlignet med dette). Eller når det står pocket på boka. (Takk, kjære Aschehoug, jeg kan se at det er en pocketbok...) Jeg innbiller meg også at det oftere er terningkast og anmeldelsesutdrag på pocketbøker enn innbundne bøker? Det er stygt. Vil ikke ha det. Så snobbete er jeg. :p