Bokelskere.no

Jeg sendte nettopp en mail til forfatteren via nettsiden og spurte. Flaut. :p Men jeg håper hun svarer.

Joda, det er en risk. Men boka blir ikke dårligere av at en evt. filmen er elendig. Da får vi bare fortsette å elske boka. Det finnes jo eksempel på at mektige bøker blir gode filmer ;) (bl.a. Ringenes herre) Så det er bare å krysse fingrene!

Shantaram passer fint inn på denne listen. :) Handlingen er fra 80-tallet, så det er ikke en reise sånn sett, men dog.

Tja eg synes den var heilt grei, tykkje det var spannande å lese ei roman frå eit område eg har lese ein del faglitteratur om. Men dette er vel den einaste skjønnlitterære boka eg har lese frå India, utenom Jungelboken då. Trur eg skal kikke nærare på bøkene i lista di =)

Norsk fantasy er eg ikkje så veldig godt kjent med, men eg har lese den første boka i "Horngudens tale" av Andreas Bull-Hansen, og Amasone trilogien til Ingar Knudsen. Den sistnemnte synes eg var ganske bra. Eg har også lese "Phenomena" serien til Ruben Eliassen, men den rettar seg vel mest mot barn. Ja, også har eg byrja såvidt på "Song for Eirabu" av Kristine Tofte.

Dersom du er interessert i "utenlandsk" episk fantasy seriar, kan eg nemne "Song of Ice and Fire" av George R.R. Martin, "Malazan Book of the Fallen" av Steven Erikson og "Wheel of Time" av Robert Jordan, som er dei fantasy seriane som eg sjølv setter høgast.

Jeg vurderte også på om jeg kanskje skulle kjøpe meg noen gamle kart/sjøkart. Slike med tegnede bilder, som ser ut som skjørøverkart, eller bare vanlige gamle verdenskart. Og putte disse oppi skattekisten også. Og kanskje gamle pergamenter. :)

En barnebok jeg har lest handler også om synestesi. Boken heter: "Navnet på denne boka er hemmelig." En utrolig godt skrevet, og fantastisk barnebok. Her er lukt ganske viktig for handlingen.

Mystisk forsvinning, men takk for tipset. Aldri høyrt om Stephenson, men "The Baroque Cycle" høyres svært interessant ut. Hadde den til og med i e-bok samlinga mi, så her er det glede i gården =)

Oi takk for tipset, har venta på tv-serien i lang tid =)

Eg hadde satsa på at pilotepisoden vart lansert snart, men det vert vel litt venting på den og.

Om dialekta der jeg vokste opp (5 mil fra Stavanger, nynorsk bygd) har forandret seg trenger jeg ikke å spørre om engang. Det merker jeg fort når jeg snakker med generasjonene før meg. :p

Det jeg lurer på er at hvis dialektene blir påvirket av skriftspråket, hvorfor blir ingen av dialektene påvirket til å si kvifor? Og når kvifor blir så lite brukt i dialekter, hvorfor fortsetter vi å bruke det når vi skriver nynorsk? (Er det noen som sier kvifor i det hele tatt forresten?)
Hvor mange sier kjærleik? Hvor mange sier røyndom? Hvor mange sier skodespel? Hvor mange sier raukvilevippe? :p
Hm...
Jeg tror at nynorsk blir påvirket av dialekter, men jeg tror ikke dialektene blir særlig påvirket av nynorsk. Jeg tror heller ikke at dialektene blir så veldig påvirket av bokmål, men at de blir mer og mer like bokmål fordi folk flytter fram og tilbake og luker bort de særeste dialektordene når de snakker med folk fra andre steder for å bli forstått.
Og grunnen til at dialektene blir mer like akkurat bokmål er vel fordi "bokmålsdialekt" (østlandsk) er den dominerende dialekta i media, ikke fordi bokmål er det mest brukte skriftspråket.
Men nå er jeg bare en ufaglært språknerd, så korriger meg hvis jeg tar feil.

Huff, nå mistet jeg tråden litt...

Tilbake til det denne tråden dreier seg om: Jeg vet ikke hvor "korfor" kommer fra eller når det kom inn i bildet, men jeg synes ikke det er helt rett å si at korfor ikke er et nynorskord fordi innbyggerne i en bokmålsby sier korfor. "Eg" er fortsatt er et nynorskord selv om både Stavanger og Haugesund har bokmål som hovedmål. (Dum sammenligning kanskje, men pytt.) Jeg synes også det er på grensen til arrogant å si at en oversetter har dårlig språk fordi man er uenig i ordvalget kvifor/korfor, selv om det er lov å ha sine egne meninger om dette. Som sagt så liker jeg også kvifor bedre enn korfor, men ordene er likestilte, og man kan velge selv hva man vil bruke. Sånn er nynorsk... Og det kan man like eller mislike så mye man vil. Det er det jeg har prøvd å si i de noe klønete innleggene mine...

Nå har tråden gått litt over styr og det er jeg nok delskyldig i, og det beklager jeg, for det er et interessant tema. Håper jeg har klart å få fram poenget mitt på en litt bedre måte nå. :)

Kanskje knoting er eit nøkkelord? Eg kjenner fleire Bergensarar som har busett seg i heimbygda mi (Nordfjordeid), som har lagt heilt om og pratar nordfjordsk som ein innfødt ;).

Sjølv har eg, i daglegtale, lagt av meg hardcore nordfjordord som "bakkjen" (bakken) og "hekkjen" (hekken).

Eg har også notert meg at bergensarar sliter med å skjønne kva eg meinar når eg ber om å få vatn og påse, så no må eg seie "vann" og "pose".

Kanskje kvifor er eit slikt ord som forsvinner fort når ein skiftar bustad. Det viktigaste i ein samtale er vel å gjere seg forstått :p

Uff no er eg redd eg sporer kraftig av frå den "raude tråden", eg er lei for det...

Men hvis dialektene blir så himla påvirket av om kommunen de snakkes i har bokmål eller nynorsk som hovedmål (Noe jeg ikke har noen tro på, siden man ikke merker noe særlig til dette etter at man er ferdig på skolen.), hvorfor er det ikke flere av de som bor i nynorskkommuner som sier kvifor?

Det var akkurat det eg meinte Bente. Men eg er nok dessverre ingen lingvist, noko som gjer at eg manglar det tvisynet på at språket endrar seg til det betre. Her må du orsake meg, eg er rett og slett ein av dei nostalgikarane som synes alt var så mykje betre før (under krigen)...

Dessutan favoriserer eg ein del ord og ordlydar til fordel for andre. Til dømes synes eg det er svært leit at den flotte "kj" lyden stadig viker plass for "sj" (meiner i alle fall at eg dette er tilfelle). Som den kverulanten eg er brukar eg ofte å korrigere mine venneres "taleskavankar", utan at det ser ut til å hjelpe, det er noko litt sørgjeleg over utsagnet "hold sjeft".

Takk, det er det jeg har prøvd å si hele tiden...

Det med Ålesund var ikke et argument, men et motargument til det tullete argumentet Brit kom med at korfor er et bokmålsord fordi de sier det i Ålesund, og fordi der "snakker" de bokmål. Men denne diskusjonen blir for dum, så værsågod. Irriter dere så mye dere vil. Det er alltid morsommere å diskutere når man ikke trenger å ta hensyn til fakta.

Jeg er forresten helt enig i at kvifor er er bedre ord å bruke enn korfor. Poenget mitt er at begge ordene er lov å bruke.

Forresten bor jeg i en bokmålsby der vi sier "eg". Da er vel det også et bokmålsord, siden korfor er det?

den var bare alt for forutsigbar, som om man hadde hørt historien før

Eg er enig med deg Guro om at "kvifor" er eit betre ord å bruke i ei nynorsk omsetjing enn "korfor" (sjølv brukar eg begge orda i min daglegtale, alt etter kven eg pratar med). Eg synes kvifor vert meir nynorsk, som er ei langt meir poetisk og vakker målform enn bokmål.

Men Aina har vel eit poeng når ho seier at nynorsken har eit vidare godkjent ordspekter enn "kav nynorsk", og det må ein vel berre finne seg i. Språket vårt er i kontinuerlig endring, og i følgje den siste lingvistikk boka eg bladde i, går ikkje denne utviklinga mot det verre (her er eg sjølv uenig), det er berre ei endring.

Takk for tipset, men det er biografier jeg er ute etter. :)

Kjekt å vite. Hadde en mistanke om at denne kanskje ikke var verdt å kjøpe riktig enda. Må nok lese den, men blir ikke prioritert med det første.