Spennende Kindle Single (= veldig kort bok) om Apples inntok i e-bok-markedet, Amazons posisjon og historie i samme marked, og forskjellige forretningsfilosofier.
Herlig, vittig og godt skrevet!
Fin, kort og veldig mørk novelle om et skrantende forhold og ektefellers galskap.
Jeg vet det er tidlig på året, men jeg tror jeg trygt kan påstå å ha funnet Boka med stor B for mitt vedkommende i 2013. Å telle duer er en varm, fin, morsom og følsom bok om vennskap, om bøker og gleden de kan gi, om det å ikke bare å snakke til folk, men også å lytte, og hvor viktig det er for en person å være noe for noen. Å bli sett, hørt, respektert og likt - rett å slett å bli behandlet ordentlig, som det unike mennesket man er. Og om hvordan det er å finne ut av alt dette, i en alder av 45. Språket er fantastisk; intelligent humor gjemt i en noe grov, men å, så uskyldig fortellerstemme - du blir glad i Germain på mye samme måte som Forrest Gump, bare på fransk vis. Jeg vet ikke nøyaktig hva, hvordan eller hvorfor, men denne boka traff noe i meg, grep tak og nekter heldigvis å slippe. Definitivt en bok jeg vil ha med meg videre, lese igjen og igjen, og prakke på alle som står stille lenge nok!
Historier om helter og legender finnes det mange av, men hvor ofte er det legenden selv som forteller? The Name of the Wind er et fantastisk, velskrevet epos, fullt av magi, intelligent humor og tilfeldige heltedåder. For det viser seg at hendelsene som skaper ryktene som fører til historiene og legendene relativt ofte er langt fra planlagt og kalkulert. Og alle har vel hørt uttrykket "dårlige beslutninger blir de beste historiene"?
Wow. Bare... wow!
Krøniken om Kvothe blir bare bedre og bedre, og er blant de få bøkene som klarer å virkelig overraske meg. Gutter og jenter, menn og kvinner - les!
Nei. Bare... nei.
Ja, det er Gwendolyn," sa Paul. "Og den fyren som klamrer seg til henne som om hun var yndlingsbamsen hans, er fetternevøen min.
It wasn't love at first sight. They ran into each other one morning in a sunny clearing in the forest. A few moments of stunned silence. "Glockenspiel", Adam pronounced, thinking (but with terrible doubt) he'd found another animal in search of a name. When Eve approached him, proffering a handful of elderberries, he threw a stick at her and ran away.
The first thing to say about Eve is that she was a big improvement on the Adam design, or that Adam was an extremely misguided version of the Eve design. (Consider testicles. Two concentrated nuclei of absolute vulnerability. Where? Dangling between the legs. I rest my case.)
When the sun shone, he rejoiced. When the rain fell, he rejoiced. When neither sun shone no rain fell, he rejoiced.He was a one-speed kind of guy, Adam, until Eve came along.
What was Eden if not an exercise in Divine ambivalence?
The only animal from which humans have nothing to learn, in fact, is the sheep. Humans have already learned everything the sheep's got to teach.
Ett ord; wow! Jeg kan nesten ikke vente til neste bok kommer i posten - den er selvfølgelig allerede forhåndsbestilt. En sikker vinner for alle som liker middelalderaktig fantasy
Og det er nemlig det jeg trur Gud egentlig er, Charlie. Den biten ta meg sjøl som er sterkere og hardere enn alt anna. Og jeg tror bønn bare handler om å stole på'n, ha tru på'n, bare be meg sjøl om å væra tøff.
Det er det om er fordelen med å ikke ha noe å tape. Det æ'kke no' vits i å sette seg ned å sutre. Og hvis detta er alt du trur på, å værra her og nå, så er'u ikke truandes tell å kaste bort noe av det, er du vel?
O hell! to choose love by another's eyes!
O, that your frowns would teach my smiles such skill!