Livet, sa Kierkegaard, kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs - med blikket rettet mot noe som ikke eksisterer.

Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker.

Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, med de tankene den skaper

Jeg skriver altså litt nesten hver dag, men det hjelper ikke stort, fordi jeg omhyggelig unngår å skrive et eneste ord som har med sannheten å gjøre.

Det skjer underlige ting under et menneskesinns møte med verden. Av og til går et sinn til grunne, av og til er det verden som går under. Men stort sett er det sjelen som taper.

Ble ordene oppfunnet i den hensikt å sette tankene våre i et dårlig lys? Eller hva er det egentlig som foregår?

Alt forblir i meg. Verden er i meg. Den lever og dør med meg. Slik den lever og dør i andre, uten at det forbinder seg med hverandre, det som er i meg og det som er i dem. Vi lever hver for oss. Vi innbiller oss at vi deler livet med noen, men vi gjør det ikke, vi lever alene, omgitt av andre, som også lever alene. Ikke noe av det som er i meg blir noensinne en del av dem. Det de har blir aldri mitt.

Før vi begynner på selve banketten, vil jeg gjerne få lov til å si et par ord. Og her kommer de: Dåsemikkel! Bælje! Snurrepieri! Klyp!
Takk for oppmerksomheten.

It does not do to dwell on dreams and forget to live

Jeg tror vi burde lese bøker som sårer og gjennomborer oss.....En bok må være øksen til den frosne sjøen i vårt indre.

Franz Kafka

Overlevelsesstrategi: Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv. Trestegsmodellen. Pust inn. Pust ut. Gjenta etter behov.

Det er ikke alltid slik at man blir klok av skade, av og til blir man bare skadet.

Det er som en abstinens ikke å få se den man er forelska i. Du kjenner det, fysisk, i hele deg, hvordan du mangler noe essensielt, hvordan det som får deg til å puste, det som får føttene dine til å bevege seg, ikke finnes lenger. Folk sier det er vanskelig å slutte å røyke, å slutte med heroin. Forsøk å slutte å være forelska når du er det. Der er umulig.

Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.

I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas.

Of course this is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?

Tiden. Partikler av mørke dannet mystiske mønstre på netthinnen. Mønstre som smuldret bort uten en lyd og straks ble erstattet av nye mønstre. Mørke og intet annet enn mørke forflyttet seg, som kvikksølv i et ubevegelig rom.

"Unfortunately, the clock is ticking, the hours are going by. The past increases, the future recedes. Possibilities decreasing, regrets mounting."

Hvorfor er vi alle så uendelig ensomme, undrer jeg meg. Kan all denne ensomheten virkelig være nødvendig? Med så mange mennesker som alle søker noe i hverandre her i verden, hvorfor må vi likevel være så isolerte? Hva er meningen? Er menneskenes ensomhet den næringen planeten vår trenger for å fortsette å dreie rundt sin egen akse?

Egil har altså ikke sugd det fra eget bryst, men, sier han, vi må ta i betraktning at den tiden er over. I dag er det ganske lite som kan suges helt fra eget bryst. Det er ikke mulig lenger. Folk har tenkt tankene før. Vår oppgave blir å raffinere dem.