Adam gleder seg til jul, til late fridager og LAN med gutta til langt på natt. Men så dør morfar like før jul og mamma, lillesøster Mia og Adam må reise til det gudsforlatte fiskeværet Skarøyvær der onkel Halgrim og mormor som er dement bor.

Romjula blir alt annet enn hva Adam har sett for seg - hvem er egentlig Mias fantasivenn Esther? Og hvem er Noah som har det med å dukke opp akkurat når Adam trenger han som mest? Og hvor kommer dukken Dukke fra og hvorfor kommer hun stadig tilbake selv om Adam prøver å kvitte seg med henne?

Om noen trodde at Christoffer Lamøys forrige bok, "Hjemsøkt" var skummel så vil de garantert miste nattesøvnen av denne! Denne er ti ganger verre - minst! For ungdomsskolen, tror ikke jeg ville gitt den til mellomtrinnet faktisk for denne er definitivt ikke for sarte sjeler!

Har ofte lest gode horror bøker for barn. De skremmer ikke, men noen ganger byr de på en god historie. Denne hadde et godt utgangspunkt, men ble vel ikke helt fan av måten handlingen ble gjennomført på.

Mange tårer og tunge stunder
Draug er om en familie som har opplevd mye sorg. Adam og lillesøsteren Mia mistet faren deres i en ulykke for noen år siden, og nå har bestefaren deres gått bort. De har aldri hatt et nært forhold til ham eller bestemoren, siden de bor veldig langt unna. Det blir den verste jula, siden Adam har planlagt å ligge over hos en kamerat i jula hvor de skal spille døgnet rundt sammen med noen andre kompiser som også kommer. Men han får dessverre ikke delta, da de er nødt til å dra til bestemoren for å støtte jemme, og delta i begravelsen. Hele jula har gått i vasken. Hele jula er rar på grunn av den tunge stemningen. Ikke nok med det, det er også dårlig internetttilgang, så Adam får ikke spilt så mye, heller.

På besøk, blir han noe skremt av bestemoren sin. Hun er dement og babler mye. Hun babler mye om draug. Om mennesker som forsvinner, og hevder å se rare ting. Mens de er på dette øde stedet, opplever Adam og Mia merkelige ting. Er de trygge der?

Forutsigbart og småkjedelig
Har alltid hatt sansen for bøker med overnaturlige elementer, spesielt når de er gjort bra, og kommer med nye vinklinger. Noen ganger trenger man ikke annet mer enn en god, gammeldags spøkelseshistorie, for har sansen for den eldgamle sorten. Men her ble det dessverre altfor forutsigbart. Skjønner at jeg ikke er i målgruppa, men har dog opplevd gode bøker innen horror sjangeren for unge lesere, også. Er selv ikke så nøye når det kommer til måkgrupper. Men dette ble for forutsigbart og småkjedelig.

Det er jo vanlig at eldre søsken ofte tar ansvar for småsøsknene sine, men her fikk Adam vel mye ansvar. Skjønner at moren deres har opplevd mye sorg i livet, og mistet to viktige personer, men i boka opplevdes hun nærmest som fraværende, og Adam som tok ansvar for Mia nesten hele tiden. Syntes det var litt merkelig. Og hvor vanlig er det å si storebror i nesten hver samtale, eller stojebror som Mia sier, da hun ikke er gammel nok til å uttale ordene riktig, ennå. Det ble noe slitsomt.

Draug var en bok jeg gjerne ville like på grunn av folketro og overnaturlige elementer, men dessverre ble handlingen for typisk, og de uhyggelige hendelsene ble aldri helt uhyggelige. Hadde ingen problem med å slå av lyset etter at boka var ferdiglest.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Adam er en helt vanlig tenåring som liker å game og henge med gutta.
En morgen rett før jul ringer Onkel Halgrim og forteller at bestefaren til Adam er død.
Adam, lillesøster Mia og Mamma pakker kofferten og reiser tilbake til mammas hjemsted «Skarøyvær», et forlatt fiskevær som en gang krydde av folk.

Etter at de ankommer begynner merkelig ting å skje. Mia finner en skummel dukke, hvem er egentlig Noah og hvorfor vil ikke Onkel Halgrim at Adam skal grave i fortiden?

Hva var det som egentlig hendte her for mange år siden?

Denne boken var en skremmende positiv overraskelse!
Den var så spennende at jeg leste den ut på en kveld!

På et tidspunkt var jeg så dypt inne i handlingen at jeg skvatt til da en sykepleier tok i døren min for å gi meg en beskjed.
Med andre ord, akkurat slik en god grøsser skal være!