Bokelskere.no

En bonde sier til meg: "Du kan ikke leve av bare plantekost, for det bidrar ikke med noe som styrker beinbygningen." Følgelig ofrer han hver dag en del av tiden sin på nidkjært å forsyne organismen med knokkeldannende råstoffer. Og mens han snakker slik, trasker han bak oksene sine, som med knokler dannet av plantekost trekker både ham og den skranglete plogen hans av gårde over alle hindringer.

Denne ettermiddagen kom det en melodi til meg som luften hadde stemt og hvert blad og hver barnål i skogen hadde talt med - den delen av tonen som elementene hadde tatt opp og modulert og gitt videre som ekko fra dal til dal. Ekkoet er til en viss grad en ekte og opprinnelig lyd, og nettopp i det ligger dets sjarm og fortryllelse. Det er ikke bare en gjentakelse av det som var verd å ta med, men gjengitt med selve skogens stemme, de samme dagligdagse ordene og tonene sunget av en skognymfe.

Ikke alle bøker er like dumme som sine lesere.

Folk snakker iblant som om studiet av klassikerne etterhånden kommer til å måtte vike plassen for mer moderne, praktiske studier. Men ethvert frimodig sinn vil bestandig studere klassikerne, uansett hvilket språk de er skrevet på, og hvor gamle de måtte være. For hva er klassikerne annet enn menneskehetens edleste overleverte tanker? De er de eneste kilder til visdom som ikke er falmet for lenge siden, og de gir oss slike svar på de mest moderne spørsmål som Delfi og Dodona gav. Vi kunne like gjerne unnlate å studere naturen fordi den er så gammel. Å være en god leser, det vil si å lese sannferdige bøker i en sannferdig ånd, er en edel beskjeftigelse som stiller større krav til utøveren enn noen annen beskjeftigelse nåtiden forstår å verdsette. Den krever en trening lik den atletene måtte gjennomgå, et helt livs stadige streben etter å nå dette målet. Bøker bør leses med den samme omtanke og varsomhet som de er skrevet med.

De kommer begge i samme forlegenhet som den mannen som var så ivrig etter å bli presentert for en fornem og tunghørt dame, men som da han endelig hadde fått sitt ønske oppfylt og skulle til å rope inn i hørerøret hennes, ikke hadde noe å si. Som om hovedsaken var å si noe, og ikke det å si noe fornuftig.

Det livet som menneskene berømmer og anser som vellykket, er bare ett av mange slags liv. Hvorfor skal vi overdrive betydningen av en enkelt livsform på alle de andres bekostning?

Jeg sier, ta dere i vare for alle foretak som fordrer nye klær heller enn å kreve fornyede bærere av de samme

Prisen på en ting er det jeg vil kalle mengden av levd liv som kreves i gjengjeld