Bokelskere.no

Hverdagene er allerede så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.

Jeg er blitt nødt til å slutte å spise igjen. Jeg har sluttet å trene, og kan dermed ikke tillate meg all denne spisingen. I lengden ble det altfor dyrt med alle disse måltidene også, og tynn av treningen ble jeg heller ikke. Jeg har løpt og løpt, svettet og svettet, dusjet naken i fellesdusj og spist et ekstra måltid etter trening. Likevel kan jeg ikke utstå min egen kropp. Det er ikke rettferdig, og jeg skulle ønske jeg hadde tid til å tenke på noe annet.

Man bør alltid velge å ta sitt eget liv istedet for noen andres.

Jeg tok en rød handlekurv på hjul og trillet den etter meg langs gulvet. Brushyllet kom først, og jeg lempet automatisk en firpakning Pepsi Max opp i kurven, før jeg så meg om etter julebrusen uten sukker, som jeg tidligere samme dag hadde lest om i tilbudsavisen deres. De hadde naturligvis kun den med sukker. Enda kundeavisen lå på samme pall som julebrusen, var det tydelig at det aldri hadde eksistert noen julebrus uten sukker i denne butikken. Det var helt håpløst, dette livet. Man kunne ikke lenger stole på noen.

Jeg våkner hver eneste morgen. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg latt være.

Med bøker er det imidlertid annerledes. De bøkene jeg har i bokhyllen, er alle ferdiglest. Kommer jeg hjem med en nyinnkjøpt bok og den allerede står i bokhyllen, vet jeg med sikkerhet at jeg allerede har lest den. Og selv om bokhyllen er stappfull av bøker, har jeg egentlig aldri likt eller ønsket å lese. For det eneste jeg ønsker, er å slippe unna. Alt. Det er nok også det som er planen,å samle nok krefter og mot til å unnslippe livet. Så da jeg denne tilfeldige vintersøndagen fortalte min mor at jeg ikke ønsket å leve lenger, svarte hun ikke overraskende - at da - ja, da skulle hun dø med meg. Så lenge hun ikke dør før meg, tenkte jeg og frøs på ryggen av den ubehagelige tanken på å måtte leve uten henne, om så bare i få timer.

Bra er synonymt med frisk, og frisk er synonymt med tykk, og forstår de ikke dette, burde de sette fyr på seg selv.

Jeg har utsatt det i tre uker, ikke av redsel, men fordi tiden ikke strekker til, jeg må jo rekke å gjøre alle disse andre tingene jeg skal gjøre hjemme også. Hverdagene er allerede så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.

Tre timer senere gikk jeg på jobb.
Jeg gjorde ikke noe der, men jeg møtte opp. De fire timene må ha brukt tolv timer på å passere.

Hadde jeg i en alder av 21 år påstått at jeg var lykkelig, ville jeg også allerede hatt barn og hus hjemme i Molde. Det må være trist å være hjernevasket i en så ung alder.