Bokelskere.no

Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gang jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine som forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind.

Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater.

Hverdagene er alltid så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.

Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått, men jeg vet at det har gått flere dager - kanskje uker - siden jeg sist har hatt lyst til å ta meg selv av dage. Dette bekymrer meg.

Ingenting om slanking og baking, eller tynne modeller. Relevante tidsskrifter med artikler om psykisk helse og forskning. Jeg er dessverre ikke interessert i det.

Og til tross for hvor lite jeg brydde meg om hennes ve og vel, ble jeg ufrivillig et offer for historier fra hennes liv. Derfor valgte jeg å hate henne, men på en ryddig og hyggelig måte, slik at hun kanskje kunne plukke det opp uten å bli altfor lei seg.

Jeg begynner å merke det nå, det jeg ikke har kjent på veldig lenge. Søvnigheten jager meg hele døgnet, og det eneste jeg vil, er å være hjemme og sove. (....) Jeg fikk ikke til noe i dag heller. Jeg vil så gjerne, men jeg greier det ikke.

Lørdagen har dukket opp flere ganger i uken enn søndagen.

Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått, men jeg vet at det har gått flere dager -kansje uker - siden jeg har hatt lyst til å ta meg selv av dage. Dette bekymrer meg. Jeg savner ensomheten og den overflødige tiden jeg alltid pleide og ha tilgjengelig. Jeg ønsker ikke å bli denne noen eller noe, jeg tror ikke at jeg i det hele tatt ønsker være i besittelse av det de kaller et normalt liv. Det er ikke for meg.

I dag var jeg syk. Ikke syk i den forstand vanlige mennesker blir syke, jeg var bare lammet av tårer som jeg ikke visste hvor kom fra.