Bokelskere.no

Hun er bare blant menneskene som er innstilt på å komme for sent, enten det er kino, teater, selskaper eller bisettelser. Det er ikke vondt ment. Det er bare en klokke som går feil i dem

Jeg vet ikke om det er en trøst, men jeg har uansett kommet til: Alt som ikke er min skyld kan jeg leve med. Verre er denne tanken: Er det jeg skriver nå bare rester som ble igjen etter Beatles? Er det overflødige avsnitt fra Herman, Bly eller Bernhard Hvals fornsakkelser?

Begge disse kvinnene, den ene snart femti, den andre nærmere sytti, har noen bruddskader og arr, særlig har Maj et arr som ingen kan se, et nærværende fravær, ville kanskje dr.Lund sagt i et filosofisk øyeblikk etter ti tusen meter på Frogner stadion. Margrethe har også noen blåmerker hun tror er usynlige. Det er alltid noe å skjule. Det er skader fra privatlivets fred.

Hvorfor har ikke Stine bestemt seg ennå, hun som kan velge på øverste hylle? Når man kan velge på øverste hylle har man ikke noe valg. Man velger der.

De har har til takke, brent inne med mye og sluppet lite løs, men når det først glapp, ga det også gjenlyd. Ellers klager de aldri, bare når de er sammen, for lykken har de lagt bak seg, den kommer kun som blaff, en forbigående tilstand

Jeg pleide å sitte på det lave gjerdet utenfor Gabels gate 19, og skrive bilnumre i en gul, linjert notisbok