Bokelskere.no

Allerede nå er det som om dere er alltid har vært i livet mitt. Når jeg tenker tilbake på tidligere minner, må jeg først huske at dere ikke fantes, før jeg kan gjenkalle minnet på nytt, dere har farget alle minner med livene deres

Jeg forstod heller ikke når jeg ble dette mennesket som var så lett å såre. Hadde jeg bestandig vært dette mennesket, eller hadde livet klort meg opp, slått meg i stykker for godt?

Om han var festet til himmelen, måtte snora være særdeles tynn, den kunne ryke når som helst.

Selv tenkte jeg at jeg snart var nødt til å slippe noen helt inn, men det skjønte jeg ikke lenger hvordan man gjorde. Jeg var et primtall som ikke kunne deles på flere.

Min egen død har kommet nærmere etter at jeg fikk barn, livet virker både lengre og kortere på en gang. Kortere fordi jeg skjønner at jeg ikke er så viktig som jeg har trodd, jeg er bare en liten del av noe uendelig stort. Selv om jeg fremdeles er med i løpet, så er det barnas liv som er fulle av potensial nå. Men livet virker lengre når jeg tenker på alt det er plass til, når jeg tenker på hvor evig en barndom er, og nå får jeg ta del i barnas barndom, en uuttømmelig kilde av minner

Men det øyeblikket jeg fikk vite at han var død, på den balkongen, er like sterkt i meg fremdeles, det vil bestanding være nåtid

Du ser bekymret ut der du ligger i vogna, jeg hadde glemt hvor bekymret et spedbarn kan se ut, du har allerede en rynke mellom øyenbrynene, den har du arvet av meg. Og du har all grunn til å være bekymret, nå som du er et menneske på jordkloden.

Tenk om jeg glemte hvordan han lå og hvisket etter å ha våknet, som om han var redd for å stikke hull på dagen, eller natta, med stemmen sin?

Før trodde jeg at det gode med skogen er at jeg der vet hvem jeg er, men sannheten er at jeg i skogen endelig blir fri fra meg selv, jeg kan bare være.

Jeg så for meg at jeg kom til å få tilgang til et helt nytt språk, jeg ville dykke ned i en del av meg som jeg ikke har hatt kontakt med tidligere, og om nettene når jeg lå våken sammen med barnet, skulle jeg bruke dette helt nye språket til å skrive ord og setninger som verden ennå ikke hadde sett.