Bokelskere.no

Thorvaldur sa ikke noe særlig, på denne tiden drakk han og hadde nylig oppført seg svært dårlig, hadde endt på Sodoma og sluknet der, derfor var han ikke særlig interessert i å snakke om synd og dårlig samvittighet, og sluttet umiddelbart å snakke om ravnen, sa ingenting om at det ofte satt to stykker på kirketakets møne når han gikk dit tidlig om morgenen og det hadde det gjort siden Geirthrúdur begynte å fore dem. Ravnemoren. Det stemmer. Håret hennes er svart som ravnevinger, øynene mørke kullbiter som i årtusener har ligget dypt nede i jorden og aldri blitt utsatt for lys. De som går lengst hevder at hun har et ravneskrik der hjertet skal sitte, men du skal ikke tro alt som blir sagt. Ravnene griper tak i kjøttbitene, tre av dem flyr opp på taket for å rive dem i stykker, den fjerde setter seg på taket til Thorvaldurs hus, gir fra seg to hese krakra, og kanskje er det noem som skvetter til der inne.

Gutten tar en så stor slurk av den varme kaffen at han får tårer i øynene, hoster to ganger og savnet etter Bárdur sprenger nesten brystet hans i filler, men likevel sier han som en idiot, det er veldig god kaffe, og naturligvis blir han sår over å ha sagt det. Nå hadde det vært fint om noen kom inn og skjøt ham i hodet.

Et menneske som har tre ølflasker i lommene, trenger ikke å skynde seg noe særlig her i verden.

Vi kunne naturligvis alle sammen lært oss svømmetakene, slik som Jónas, men Herre, ville vi da ikke vise deg vår mistillit, nesten som om vi syntes vi var i stand til å rette på noe i skaperverket? Sjøen er dessuten svært kald, det finnes ikke noe menneske som kan svømme lenge i den, nei, vi stoler ikke på andre enn deg, Herre, og din sønn Jesus som ikke var mer svømmedyktig enn oss, men som heller ikke trengte å være det, han gikk jo på vannet.

[E]n del mennesker er så merkelige at det kan virke som om djevelen har bitt dem i rumpa.

Visse ord kan muligens forandre verden, de kan trøste oss og tørke våre tårer. Visse ord er geværkuler, andre fiolintoner. Visse av dem kan få isen rundt hjertet til å smelte og man kan til og med sende ordene ut som redningsmannskap, når dagene er harde og vi kanskje hverken er levende eller døde. Men ordene varer dessverre ikke så lenge, og vi ville forsvinne og gå oss bort ute på livets vidder hvis vi ikke hadde annet enn et penneskaft å holde fast i.

[...]

Vi trenger kanskje ikke ordene for å klare oss, derimot trenger vi ordene for å leve.

..., kanskje helvete er en boksamling og selv er man blind,...