Bokelskere.no

Han er tung av sorg, han merker smerten i hjertet, men er likevel så tissetrengt at alt annet må vike for dette behovet.

Noen dikt tar oss med dit ingen ord kan nå, ingen tanke, de tar deg med til selve kjernen, livet stanser opp et øyeblikk og blir vakkert, det blir gjennomskinnelig av savn og lykke.

Helvete er å være død, og oppdage du ikke tok vare på livet ditt mens du hadde sjangsen.

Liv, hva er du? Kanskje ligger svaret gjemt i spørsmålet, denne undringen som det inneholder. Svinner livslyset og blir til mørke så snart vi slutter å undre oss, slutter å spørre og tar livet som en hvilken som helst hverdagslighet?

Det var en nabo som kom og slukket verdens lys. Gutten satt med beina strakt fremfor seg på gulvet, med søsteren sin hos seg, mens moren stod og stirret på noe langt, langt borte, hendene hang ned langs sidene, som døde, det er et helvete å ha armer, men ingen å omfavne.

Det er lett å føre seg selv bak lyset når man er alene, man kan nesten skape seg sin egen personlighet, være klok, overveiet, ha svar på alt, men når man er ute blant folk, arter dette seg helt annerledes, da settes du på prøve, der er du ikke like overveiet, ikke på langt nær så klok, du er iblant en helvetes idiot og sier alt mulig tull.

Vi må ta vare på dem som er viktige for oss og som bærer det gode med seg. Dette må da være en av livets naturlover, og den som ikke lystrer dette får et spark i rumpa av djevelen.

Det er sunt for et menneske å stå alene i natten, da går de i ett med stillheten og kjenner en form for forsoning, som dog uten forvalsel kan snu om til sår ensomhet

Ordene våre er som et slags redningsmannskaper i uavlatlig utrykning, de skal redde svundne hendelser og sluknede liv fra glemselens svarte hull . . .

En voksen manns hjerte er på størrelse med en knyttneve