Bokelskere.no

Abdullah Azzam var den moderne jihadismens far. Han ble kjent med Osama bin Laden mens han underviste i Saudi-Arabia på begynnelsen av 80-tallet, og var en pådriver for at den saudiske forretningsmannen skulle finansiere mujahedin - de hellige krigerne i kampen mot sovjeterne. Mens han utdypet vennskapet med bin Laden i Afghanistan, førte han i pennen en fatwa om reglene for når jihad var en individuell plikt - fard ayn - og når man kunne la andre kjempe for seg - fard kifaya.

Han hadde tordnet mot den norske stat som krevde skatt av muslimer samtidig som de drev krig mot islam. Problemet var bare at han selv levde på den staten som andre betalte skatt til, han mottok drøye 19 000 kroner i måneden i NAV-støtte etter at han hadde sagt opp jobben.

De kalte seg Profetens Ummah, men fulgte bare profeten der det passet dem.

Al-Nusra var en av de rikeste opprørsgruppene i Syria. I begynnelsen hadde halvparten av ressursene blitt tilført direkte fra al-Qaida, resten kom fra givere i utlandet, særlig fra Gulfen, og i særdeleshet fra Qatar. Etter hvert hadde gruppen erobret militært materiell fra Assad, og de finansierte deler av virksomheten med inntektene fra oljefelt de la under seg. Løsepenger var en annen måte de hadde tjent millioner på. Var du utlending og ble kidnappet i Syria, var det hell i uhell å bli tatt av al-Nusra. De var mer interessert i pengene de kunne få for deg, enn hodet ditt på et fat.

De tradisjonelle maktstrukturene fra Assad-tiden, da Idlibprovinsen ble styrt via et nett av partipamper og lokale klanledere, var borte. Atmeh var blitt en sump for mafiaforbindelser, streng islamistisk kontroll - og anarki. Det fantes ingen myndighet med voldsmonopol, det var den sterkestes rett. Mange sank til bunns og forsvant, først truet, så drept. Bortføringer florerte, ofte av helt vanlige folk som kunne betale for seg. For å presse dem kunne de ta nevøene, fetterne eller faren. Ved fronten eller i et oppgjør om dollar - et liv var lite verdt.

«EN GANG VAR MUSLIMENE et folk som elsket døden like høyt som dere elsker livet,» skrev Ayan på Twitter. Det var noe Osama bin Laden hadde sagt, og var blitt refrenget til jihadistiske bloggere verden over. Martyrdøden var det etterlengtede, saliggjørende. De vantro, de som fornektet Gud, skulle skremmes, for en fiende som ikke frykter døden, er en farlig fiende.

Madhab betyr lovskole. I sunniislam er det fire, Shafi-skolen i Nord-Afrika, mens Hanbali-retningen, den strengeste, dominerer Saudi-Arabia.

Fiqh er islamsk rettsvitenskap og fortolkning av sharia slik den kommer til uttrykk i Koranen og tradisjonen. I tillegg til å behandle rituelle handlinger som bønn, faste, almisser og pilgrimsferd, omfatter den også privatrett, strafferett og det som gjaldt Ismaels spørsmål: krigens lover. Slik IS så det var Gud lovgiveren, og sharia en del av åpenbaringen som ikke kunne endres eller tilpasses.

For de minste er det den lille verden som betyr noe. De første leveårene kan bli gode i et hus i kalifatet om de får omsorg, nærhet og oppmerksomhet. Barn kan føle seg trygge selv under ekstreme forhold dersom rutiner blir opprettholdt; dersom de voksne ikke blir satt ut av spill.
Samtidig er barnehjernen sårbar. Dramatiske hendelser og frykt vil lagres i hjernen som fragmenterte bilder, skremmende biter, som kommer tilbake som mareritt og traumer. Erfaringene påvirker den delen av hjernen der tanker og trossystemer formes, der den menneskelige forstand skal bygges.

Jeg ville heller dratt til helvete enn å tilbe gud hvis han i det hele tatt finnes. Gud er så autoritær. Han/hun krever respekt og underkastelse. Fuck det.