Bokelskere.no

Nu var madam Kruse kommet så vidt i sin utvikling at hun var blitt ærgjerrig i retning av damask; hennes duker og servietter skinnet om kapp med sølvgafler og blankpussede kniver; huset var som det skulle være: et jevnt, solid velstandshus.

Madam Kruse mintes sin egen ungdom ! hvor de moret seg den gang , hvor de lo - lo og arbeidet, for det gjorde de. Og deres fornøyelser var ikke kostbare , de skulle ikke ruinere noen; fornøyelsen - den største - var å være ung, og den hadde de gratis.

All den glans hvori studenterlivet fra det fjerne hadde lyst for ham under mødige skoletimer, den var nu dalt ned over hans eget liv, og han sanset ikke den jord han trådte på, men svevet med en venn i hver arm høyt oppe i lys av fagre ord med beigeistrede rørelser. Inntil han ble plukket. For der satt både oppe i samfunnet og i restaurasjonene - alltid på bestemte plasser, en flokk begavede mennesker som levet av å plukke ungdommen - ikke for penger, men for de skinnende fjær som vokste på de beste blant dem.