Bokelskere.no

Holdningen til voldtekt i araberlandene er katastrofal. Stigmaet (og i mange tilfeller loven) er mye strengere mot kvinnen enn mot voldtektsmannen. Kvinnen velger ofte å ikke si noe av frykt for å få skylden selv og bli ydmyket, eller fordi hun er redd for å bli voldtatt igjen på politistasjonen. I enkelte tilfeller risikerer hun å bli drept av en slektning for å befri familien for skammen.

Denne boken handler om arabisktalende land i Midtøsten og Nord-Afrika, men det er verdt å huske at noe av det første ayatolla Khomeini gjorde etter revolusjonen i Iran i 1979, var å fjerne minstealderen for ekteskapsinngåelse som ledd i å bringe landets lover i samsvar med sharia.

Teologer som insisterer på den «islamske retten» til å gifte seg med småjenter, burde si det som det er: De vil ha føyelige og maktesløse jenter som aldri protesterer. Vi må en gang for alle si nei til dette og forby slike ekteskap og ta dem for det de er: pedofili. Det må bli viktigere å beskytte jentene våre enn de skjøre egoene til teologene og mennene de gir grønt lys til å misbruke jenter seksuelt.

Slavisk lydighet mot teologene, som vet å presse fordeler ut av religionen til siste dråpe, er det som dreper våre jenter.

Det er på ingen måte slik at FN er ukjent med Saudi-Arabias elendige rulleblad når det gjelder kvinners rettigheter. Hvem har vel glemt farsen som fulgte i 2008, da en saudiarabisk delegasjon for første gang møtte frem i FNs panel for kvinners rettigheter i Genève og fremsatte den absurde påstand at saudiarabiske kvinner ikke er diskriminert? Den latterligste påstanden kom som svar på et spørsmål fra FN-komiteen om hvorfor saudiarabiske menn kunne gifte seg med opptil fire kvinner. Uten å fortrekke en mine sa en saudiarabisk delegat - en mann, selvfølgelig - at det var for å sikre at mannens seksuelle appetitt ble tilfredsstilt på lovlig vis dersom en av konene ikke var i stand til å sørge for det.

I 2000 ratifiserte Saudi-Arabia en internasjonal erklæring om kvinners rettigheter, men med det forbehold at sharia ville ha forrang i tilfelle konflikt med erklæringens bestemmelser. Hvorfor da signere erklæringen? Særlig siden Saudi-Arabias tolkning av sharia er opphav til en så stor del av kvinnediskrimineringen - polygami, barne-ekteskap, begrenset adgang til skilsmisse og redusert arverett for kvinner. Også andre land skjuler seg bak slike forbehold, og spørsmålet blir: Hvorfor får de lov å underskrive konvensjoner som de i praksis ignorerer?

Konservative teologer gjør Saudi-Arabia til latter. Et land som i løpet av 60 år bygde motorveier tvers gjennom ørkenen og er et av landene med best forbindelse til den såkalte «Information Superhighway», holder sine kvinner innesperret i en middelaldersk boble - og utenverdenen er skammelig taus.

Det å gjenta til det absurde at kvinnene «har styringen i hjemmet», er å lure seg unna, å fraskrive seg ansvaret for å ta til motmæle og fordømme det institusjonaliserte kvinnehatet fra personstatuslovene som gjennomsyrer alle sider ved kvinners virkelighet i vår del av verden.

Forestillingen om den sterke kvinnen i hjemmet er en myte vi oppfordres til å tro på for å opprettholde et undertrykkende system, for å kunne avvise spørsmålet om urett og ulikhet. Den «sterke kvinnen» i hjemmet kan ikke hevde seg dersom hun har internalisert patriarkatet og dets onder.

Lenge hadde vi ikke noe ord for feminisme på arabisk. Så fikk vi ordet nasawiya, som hjalp oss å tilbakevise den lettvinte beskyldningen at feminisme er en vestlig import. Vi trenger så mange nye ord på arabisk.