Bokelskere.no

I araberverdenen oppfostres jenter til permanent status som mentale og emosjonelle jomfruer.

Kulturer utvikler seg, men vil forbli statiske hvis utenforstående hele tiden kveler kritikk i et misforstått forsøk på å redde oss fra oss selv. Kulturer utvikler seg gjennom uenighet og tydelig kritikk fra sine egne. Når vesterlendinger forholder seg tause av «respekt» for fremmede kulturer, støtter de bare de mest konservative elementene i disse kulturene. Kulturrelativisme er like mye min fiende som undertrykkelsen jeg slåss mot innen min kultur og min tro.

Jeg ønsker meg et Egypt der datteren min kan gå like fritt på gaten som en gutt. Jeg vil at hun skal oppleve alt her i livet og at ingen skal se på henne og si: Du er jente, hvorfor gjør du alt dette? Jeg vil at Egypt skal være et sted der hun kan bestige fjell, drive med boksing om hun vil, gjøre hva hun vil og at ingen skal se på henne og gjøre narr av henne fordi hun er jente og ikke gutt og samtidig få høre: Måtte du bli brud. Det er ikke målet i ditt liv. Du må først bli den du er, det du ønsker å bli, og så bli kone og mor og alt du vil. For å være mor må du være mange andre ting som du kan overlevere til datteren din.

Amira (32) som snakker om datteren Fairouz (4)

Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg ville ha oppdratt en datter hvis jeg hadde hatt en. Hvordan skulle jeg ha oppdratt datteren min til ikke å adlyde - når det har tatt meg så lang tid å avlære de tingene jeg anser som mest skadelig for kvinnefrigjøringen og likestilingskampen?

Mannsdominerte religioner og kulturer, som tilfredsstiller menns seksuelle behov og mer eller mindre overser kvinnenes begjær, er vanskelig nok å klare seg i om en ikke blir voktet på av andre kvinner i tillegg. Jeg vet hvor denne dømmesyken kommer fra; jeg erkjenner behovet for å innordne seg. Det behovet internaliserer kvinnehat og underkastelse, i den grad at mødre nekter døtrene sine den samme gleden og begjæret de selv ble nektet og kaller dem horer for å ønske det. For å overleve vokter kvinnene både døtrenes kropper og sine egne, og begjæret må vike plassen for «æren» og familiens gode navn og rykte.

Det å undervise er som alkymi. Du tar et par studenter, tilsetter et par vanskelige emner, og du blir helt sikkert overrasket over resultatene.

Akkurat som vestlige kulturer har beveget seg bort fra sludderet som en gang rettferdiggjorde kirurgiske endringer på kvinners kjønnsorganer, kan (og må) vi i Midtøsten og Nord-Afrika bevege oss bort fra beskjæringen av våre jenter. Å dele historier er ofte den eneste måten vi kan finne svar på det vi har vært for redde til å spørre om.

Den mest opprørske handlingen en kvinne kan begå, er å snakke om sitt liv som om det virkelig betyr noe.
Det gjør det.

... patriarkens lover, også kjent som personstatuslover, et minefelt av kvinnehat og urett som regulerer ekteskap, skilsmisse, foreldrerett og arv i den muslimske verden. Lovenesom regulerer familielivet, utformes etter din religions fortolkning, men du kan være sikker på èn ting: De sikrer at menn og menns interesser alltid har forrang.

Personstatuslovene er stedet der religiøse og konservative menn finner støtte for sin kontroll over kvinners liv.