Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
I mangel av hittil utilgjengelige forskningsverktøy, vil vi antakelig aldri få vite hva de gamle sankerne trodde på, eller hvilke politiske dramaer de opplevde. Likevel er det viktig å stille spørsmål som det ikke finnes svar på ennå, ellers kan vi bli fristet til å avskrive 60000 - 70000 år av menneskenes historie med bortforklaringen " de som levde den gangen, gjorde ikke noe viktig".
De siste 200 årene, da et økende antall sapienser tjener til livets opphold som urbane arbeidere og kontorister, og de foregående 10 000 årene, da de fleste sapienser levde som bønder og sankere, utgjør bare et øyeblikk, sammenliknet med de mange titusener av år da forfedrene våre jaktet og samlet.
Folk ville kanskje vært mindre nonchalante med hensyn til den tredje bølgen som de selv er del av, hvis de hadde vært klar over den første og andre bølgen. Hvis vi hadde visst hvor mange arter vi allerede har utslettet, ville vi muligens vært mer motiverte for å beskytte dem som har overlevd så langt.
Diogenes, den greske filosofen som dannet kynikerskolen, levde i en tønne. Da Aleksander den store besøkte Diogenes en dag da han slappet av i solen, og spurte om det var noe han kunne gjøre for ham, svarte kynikeren den allmektige herskeren: "Ja, det er noe du kan gjøre for meg. Flytt deg litt. Du skygger for solen."
Selv i dag består den absolutt største delen av menneskelig kommunikasjon - i form av E-post, telefonsamtaler eller avisspalter, for eksempel - av sladder. Det faller oss så naturlig at det kan virke som om språket vårt utviklet seg nettopp på grunn av det. Tror du at historieprofessorer som spiser lunsj sammen, skravler om bakgrunnen for første verdenskrig, eller at atomfysikere bruker kaffepausene på vitenskapelige konferanser til å snakke om atomfysikk ?. Av og til. Men som oftest snakker de om professoren som avslørte sin utro ektemann, om krangelen mellom fakkultetslederen og dekanen, eller om ryktene om at en kollega har brukt forskningsmidlene til å kjøpe en Lexus.
Vi er så fornøyde med vår høye intelligens at vi tenker " jo mer, desto bedre", med hensyn til hjernekraft. Men om så hadde vært tilfelle, ville også kattefamilien produsert katter som kunne regne, og grisene ville forlengst ha lansert sitt eget romprogram.
Tanken om at "produksjonsoverskuddet må reinvesteres i økt produksjon" lyder trivielt, men den har vært fullstendig fremmed for de fleste i menneskenes historie.
Det faktum at folk fra en stor øy i Nord-Atlanteren erobret en stor øy sør for Australia er en av historiens mest bisarre begivenheter. Ikke lenge før Cooks ekspedisjon var De britiske øyer og Vest-Europa stort sett en fjern bakevje for middelhavsområdet. Det skjedde sjelden noe av betydning der. Selv Romerriket -det eneste viktige førmoderne europeiske imperiet- hentet mesteparten av sin rikdom fra provinsene i Nord-Afrika, Balkan og Midtøsten. Romas vesteuropeiske provinser var et fattig Ville Vesten som bidro med lite annet enn mineraler og slaver. Nord-Europa var så øde og barbarisk at det ikke var verdt å erobre engang.
Penger er altså et system av gjensidig tillit, og ikke et hvilket som helst gjensidig tillitssystem heller: Penger er det mest universelle og mest effektive system av gjensidig tillit som noen gang er funnet opp.
Hvis spenninger, konflikter og uløselige dilemmaer er krydderet i enhver kultur, må et menneske som hører til i en bestemt kultur, ha motsetningsfylte meninger og bli sønderrevet av uforenelige verdier. Det er et så grunnleggende trekk i alle kulturer at det til og med har et navn: kognitiv dissonans. Kognitiv dissonans blir ofte sett på som en svikt i den menneskelige psyke, men egentlig er det en uvurderlig fordel. Hvis ikke menneskene hadde vært i stand til å ha motsetningsfylte meninger og verdier, ville det antakelig vært umulig å etablere og opprettholde noen menneskekultur i det hele tatt.