Bokelskere.no

Det er uklart om bioteknologien virkelig vil kunne gjenopplive neandertalerne, men det ville høyst sannsynlig bety slutten for Homo sapiens. Det er ikke nødvendigvis selvmord å tukle med genene våre, men vi kan risikere å tukle så mye med Homo sapiens at vi ikke kommer til å være Homo sapiens lenger.

Mye av den materielle velstanden vi skryter av, har vi samlet på bekostning av laboratorieaper, melkekyr og samlebåndskyllinger. I løpet av de siste 200 årene har flere titalls milliarder dyr blitt underkastet et regime av industriell utnyttelse hvis brutalitet er større enn noen gang i planeten Jordens historie. Hvis vi aksepterer bare en tiendedel av det dyrerettighetsaktivister påstår, kan det moderne industrielle jordbruket være historiens største forbrytelse.

Tragedien ved det industrielle jordbruket er at det følger godt opp dyrenes objektive behov, men neglisjerer de subjektive behovene.

Når vekst blir høyeste mål, og ikke reguleres av andre etiske hensyn, kan det føre til katastrofe. Noen religioner, som kristendommen og nazismen, har drept millioner av mennesker med brennende hat. Kapitalismen har drept millioner av mennesker med likegyldighet, koblet med grådighet.

De siste 300 årene blir ofte fremstilt som en tid med økende sekularisme der religionene er blitt stadig mindre viktige. Det er langt på vei korrekt hvis vi snakker om teistiske religioner, men hvis vi også tar naturlovreligioner i betraktning, viser denne modernismen seg å være en tidsalder med intens religiøs glød, misjonsforsøk uten sidestykke og historiens blodigste religionskriger. Den moderne tidsalder har vært vitne til at en rekke nye naturlovreligioner har dukket opp, som liberalisme, kommunisme, kapitalisme, nasjonalisme og nazisme. Disse troslærene liker ikke å bli kalt religioner, men foretrekker betegnelsen "ideologier". Det er bare en semantisk øvelse. Hvis religion er et system med menneskelige normer og verdier som bunner i tro på overmenneskelig orden, var den sovjetiske kommunismen like mye religion som islam er.

I dag blir religion ofte sett på som en kilde til uenighet, diskriminering og splid, men religion har faktisk vært menneskehetens tredje viktigste samlende kraft, etter penger og imperier. Siden alle sosiale ordener og hierarkier er imaginære, er de også sårbare, og jo større samfunn ; jo større sårbarhet. Religionens viktigste historiske rolle har vært å skulle gi disse sårbare strukturene overmenneskelig legitimitet. Religioner forsikrer at lovene våre ikke er et resultat av menneskers innfall, men er pålagt oss av en absolutt øverste myndighet. Dette bidrar til at i det minste noen fundamentale lover ikke kan utfordres, og gir dermed sosial stabilitet.

Penger har også en enda dystrere side. For selv om penger bygger universell tillit mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, er ikke denne tilliten investert i mennesker, samfunn eller hellige verdier, men i i pengene selv og de upersonlige systemene som støtter opp under dem. Vi stoler ikke på en fremmed, eller nærmeste nabo, vi stoler på pengene deres. Hvis de går tomme for penger, går vi tomme for tillit. Etter hvert som pengene bryter ned samfunnets, religionenes og statens demninger, står verden i fare for å bli en stor og temmelig hjerteløs markedsplass.

Vi snakker fortsatt mye om " autentiske" kulturer, men hvis vi med "autentisk" mener noe som har utviklet seg selvstendig, og som består av eldgamle lokale tradisjoner fri for påvirkninger utenfra, finnes det ingen autentiske kulturer igjen her i verden. I de siste få hundreårene har en flom av global påvirkning endret alle kulturer, nesten til det ugjenkjennelige.

Bikuber kan være svært komplekse sosiale strukturer og inneholde mange ulike typer arbeidere som sankere, sykepleiere og renholdere, men så langt har ikke forskerne klart å lokalisere advokatbier. Bier trenger ikke advokater, for det er ingen fare for at de skal glemme eller krenke bikubens grunnlov. Dronningen snyter ikke renholderbiene for mat, og de går aldri ut i streik og krever høyere lønn.

Tidligere tok det mye tid å skrive et brev, merke konvolutten med en adresse, sette på frimerke - og gå til postkassen med det. Det tok dager, uker eller kanskje til og med måneder å få et svar. Nå for tiden kan jeg skrive en e-postmelding i all hast, sende den halve verden rundt og (hvis personen jeg skriver til er på nett), få svar et minutt senere. Jeg har spart mye bry og tid, men lever jeg et mer avslappet liv ?