Bokelskere.no

Jeg festet en lapp på døren min er det sto: "Disse tingene mine er MINE. PIGG AV." Treena rev den vekk og sa til mamma at jeg var det største barnet hun noen gang hadde vært borti.og at Thomas hadde mer modenhet i lillefingeren sin enn jeg hadde i hele meg.

Push yourself. Don’t settle. Wear those stripy legs with pride. And if you insist on settling down with some ridiculous bloke, make sure some of this is squirreled away somewhere. Knowing you still have possibilities is a luxury. Knowing I might have given them to you has alleviated something for me.

«Det er ikke i eldreomsorgen. Det er en … privat stilling. Som assistent hjemme hos noen, og adressen er bare et par kilometer fra der du bor. ‘Pleier og assistent for funksjonshemmet mann.’ Har du sertifikat?»
«Ja. Men må jeg tørke ham –»
«Ingen tørking der bak er påkrevd, så vidt jeg kan se.»

Jeg likte Løvetanndamen, som hadde fått kallenavnet sitt på grunn av det voldsomme, hvite håret, og som spiste ett egg med pommes frites fra mandag til torsdag og satt og leste gratisaviser mens hun drakk sine to kopper med te.

Det er 158 skritt fra bussholdeplassen til huset vårt, men du kan tøye det til 180 hvis du ikke har det travelt, for eksempel hvis du går med platåsko.

Noen ganger går tiden som normalt, og noen ganger er det som om den stopper opp og liksom glipper, sånn at det virker som om livet - det egentlige livet - eksisterer litt på avstand.

Han ser opp idet han hører en hvinende lyd og den brå ulingen i et bilhorn. Han ser siden av den glinsende, svarte taxien foran, sjåføren er allerede i ferd med å veive ned vinduet, og i kanten av synsfeltet er det noe han ikke helt får tak i, noe som kommer mot ham i en vanvittig fart.

"Jeg vil ikke ha mer. Bare lag en kopp te til meg." Han ropte etter meg idet jeg forlot rommet: "Og ikke prøv deg på å lure inn squash eller noe i den."

<<Å herregud, moren din kommer til å bli så glad,>> sa jeg og tørket vekk en liten klatt med barberskum.
<<Vel, vi må ikke la det stoppe oss.>>

Men det man ikke kan forstå om å være mor, før man opplever det selv, er at det ikke er den voksne mannen - det freidige, ubarberte, stinkende avkommet - som du ser for deg med parkeringsbøtene og de upussede skoene og det kompliserte kjærlighetslivet. Du ser også alle de versjonene av seg selv han har vært før, flettet sammen i en.