Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 10 av 43 sitater

– Jeg har ikke våknet en eneste morgen uten å være engstelig. – Hva er du engstelig for? – At jeg har såret noen. At jeg skal bli hørt i leksene. At jeg plutselig skal stå foran et speil. At noen avslører meg. At jeg blir avvist. At jeg blir gjort til latter. (...)
– Du er snart seksti, Chris. Er du fremdeles engstelig for å bli hørt i leksene? – Jeg har aldri lest lekser. Jeg har så fordømt mye å ta igjen. Jeg blir aldri ferdig. Pensumet er allerede for stort.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

– Hvem står deg nærmest? gjentok Dr. Feel. Jeg kunne svart Iver Malt, den gutten jeg sviktet, han som i løpet av noen uker i en sommer, nesten nederst i bunken av alle mine somre, viste meg hvem jeg er: en som ikke er til å stole på. Han stod meg fremdeles nær, uansett hvor han var, på uansett hvilket hav, var han i mine tanker, i både mine våkne og mine søvnige drømmer, eller i min usynlige skrift, den mine beste bøker er skrevet med.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg la meg ikke flat, jeg bare knelte, og det er en viss forskjell, jeg stod på kne i dagligstuen uten vinduer på Sheppard P, det store hittegodskontoret for tapte sjeler, og jeg ville snakke om skammen, det var skammen jeg hadde på hjertet, min eldgamle skam, som hadde fulgt meg i tykt og tynt, en uvenn i tykt og tynt, helt siden jeg kunne tenke klart, det vil si fra den stunden jeg visste at jeg skulle dø.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Linjene var gater. Jeg prøvde lenge å etterligne den, min fars skrift. Da jeg skjønte at jeg aldri ville klare det, å bli bedre enn fars skrift, måtte jeg finne på noe annet. Jeg flyttet istedet mennesker inn i disse husene som var bokstaver og jeg gikk i de gatene som var setninger. Jeg snek meg mellom linjene og fant tegn, gåtefulle, skremmende og oppløftende tegn som bare var mine og som ingen andre enn jeg kunne tyde.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det var noen søkk i meg som jeg helst ikke ville at andre skulle se. Jeg visste ikke hva de skyldtes eller hva de kom av. Jeg visste bare at de var der og de gjorde meg annerledes. Hva denne annerledesheten bestod i visste jeg heller ikke. Jeg bare visste at jeg var alene om den. Jeg hadde kollidert et sted på veien til livet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nå skal dere høre. Det har skjedd ennutvikling i saken.
Hvilken sak? Spurte Mr. Mills.
Deres datter. Saken har tatt en dreining.
Frank kjente hvordan ordene forandret seg i munnen hans, de sto på skrå og kleber seg fast i ganen.
Til det bedre, la han til.
Mrs. Mills reiste seg møysommelig fra sofaen og slepte hele djupet med seg opp til overflaten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sheriffen ble så jævla trøtt. Var det jukeboks som slo? Han lengta etter en kjeltring som sa det rett ut: jeg er skyldig. Det var meg. Dere vant. Sheriffen visste at saken ville bli henlagt uansett. De fleste sakene pleide bli det. Og alle visste det. Hele Karmack var henlagt. Han bare gikk her til pynt. Han kunne like gjerne byttet ut stjerna med en bruskork.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

De falt over pultene, sukket og stønnet og ropte i munnen på hverandre: så se, da! Jeg snudde meg og så. På tavlen hadde elevene tegnet en kamel med et stort hjerte rundt og under sto det: Gratulerer, Forfatter Funder! Vi er stolte av deg! De kalte meg også Funder. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle te meg, hvordan jeg skulle takle dette. Jeg ble forlegen og gikk ut på gangen. Der lente jeg pannen mot en knagg og begynte å grine. Jeg var lektoren som sto på gangen og grein av glede. Elevene hadde sendt meg på gangen for å grine av glede. Så mannet jeg meg opp, gikk inn igjen og nå var stillheten en annen, den var tung og mettet, nesten sløv, for disse keitete elevene hadde skjønt hvilket alvor som ligger i anerkjennelse. De hadde anerkjent meg. Så ringte det ut og resten av livet mitt kunne begynne.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Noen ganger når jeg kom hjem tidligere fra skolen (...) kunne jeg allerede nede i trappen høre mor synge og da ble jeg stående der ved postkassen og lytte til sangene hennes og de fylte meg med dyp lettelse og samtidig en uro som lignet tvil og sorg i samme åndedrett, uten at jeg på den tiden kunne bruke akkurat disse ordene for å beskrive hva jeg følte, disse ordene er utelukkende forbeholdt tilbakeblikket, men om jeg er særlig klokere i skrivende stund, er jeg langt fra sikker på. Den gangen visste jeg ingenting, og skjønte alt. Nå vet jeg alt, og skjønner ingenting.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det gror ikke før det har blødd

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Tove Obrestad WøienReidun SvensliBjørg L.LailaTone SundlandRisRosOgKlagingIna Elisabeth Bøgh VigrePiippokattaVegardMorten JensenKirsten LundJane Foss HaugenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRoger MartinsenLilleviAleksanderAnne Berit GrønbechHelge-Mikal HartvedtJørgen NMarit HåverstadAnniken LHanne Kvernmo RyeGladleserBjørn SturødFarfalleVilde Gran JohansenMarianne_Elin FjellheimRune U. FurbergTralteToveHarald KJorund KorbiMartineDemeterIngunn SNorahOddvarGMarteKristine Louise