Bokelskere.no

"Mary, av og til må vi følge hjertet, og ... alt jeg kan si, er at da jeg var yngre, skulle jeg ha fulgt hjertet."

Nå var det ikke så mye snakk om å holde kroppen varm gjennom en lang vinter, men hvilke merkeklær man skulle gå med på jobben. I våre dager var det få kvinner i vestlige land som måtte kysse sin ektemann farvel uten å vite om han ville komme helskinnet tilbake fra krigen. Sannheten var at de for lengst hadde passert stadiet der overlevelse var den viktigste kampen i hverdagen. Nå krever vi at vi skal være lykkelige. Vi tror vi fortjener det.

Og husk, kjære mamma, at vi ender alle der jeg er nå, og det er bare skinn og bein, vårt jordisk hylster, som gjør oss synlige for hverandre. Men sjelen vår dør aldri. Hvem kan si noe annet enn at jeg er ved siden av deg der du sitter på steinen, danser rundt deg, er like glad i deg som jeg alltid har vært, selv om du ikke kan se meg?

Og fremfor alt, mist aldri troen på menneskenaturens godhet og skjønnhet. Det er der alltid, og noen ganger må du bare lete litt for å finne det.

Vitenskapen har nå identifisert hva som ligger i genene vi gir videre, men jeg foretrekker å tenke at ethvert menneskebarn er født med sin ”egen” sjel, og at det blir det det blir uansett oppvekst.

Å skape et bilde, en gjengivelse av noe vakkert, holde fast øyeblikket hun hadde sett, og forvandle det til noe håndgripelig og dermed fange det for bestandig, virket inspirerende.

Jeg er sikker på at den store historiefortelleren, han som vever de usynlige skjebnetrådene som styrer livet vårt, er mye flinkere enn jeg noen gang kan bli. Selv om det av og til er vanskelig å forstå ”hvorfor” må man stole på at han vet, at han forstår hvorfor ting skjer med oss, og vil sørge for en ”lykkelig slutt” for oss alle, selv om den befinner seg bak den usynlige gardinen som kaller døden, og vi derfor ikke kan se den mens vi lever.

Selv om et menneske ikke er i samme rom som deg, eller sammen med deg i øyeblikket, betyr ikke det at det mennesket ikke er glad i deg.

Mener du at vi trenger et papir for å vise verden at vi elsker hverandre? Ville det ikke si mer om oss hvis vi holdt sammen uten det?.

Men mennesker ser sjelden bakover i tid, i hvert fall ikke før de har gjort samme feilene som tidligere generasjoner, og da blir deres mening sett på som irrelevant, siden de tilsynelatende er for gamle til å forstå de unge. Det er derfor menneskeslekten fortsatt vil ha like mange feil, men samtidig være like fantastisk.