Bokelskere.no

Han så på meg et øyeblikk til, før han rygget ut av oppkjørselen og etterlot meg med lukten av dieselolje. Biene var overalt, de kretset rundt hortensiane og myrten som var spredd ut over plenen, sjasminen i skogkanten, sitronmelissen ved gjerdet. Kanskje han sa sannheten, men du kan aldri være hundre prosent sikker når det gjelder T. Ray.

Det var en stor åpenbaring - ikke at jeg var hvit, men at det virket som om June ikke ville ha meg her på grunn av hudfargen min. Jeg hadde ikke trodd det var mulig - å avvise folk fordi de var hvite.

Han lente seg mot rattet, stampet foten i gasspedalen, løftet den, og trampet den ned igjen. Den gamle lastebilen ristet så jeg trodde panseret skulle blåse av og halshugge flere av furuene langs veien.

Jeg var den eneste som visste at hun til tross for den skarpe tonen hadde et hjerte mykere enn blomsterbed, og var glad i meg hinsides all fornuft.

Jeg husker ikke hva de sa til hverandre, bare raseriet i ordene deres. Luften ble rå og full av slag. Senere skulle det minne meg om fugler innesperret i stengte rom, som krasjet i vegger og vinduer, eller mot hverandre.

Folk som tror at døden er det verste som kan skje, vet fint lite om livet.

Det er på håret man ser hvilke jenter som ikke har mødre

"Den separerer honningen" sa hun. "Tar ut det dårlige, og lar det gode være igjen. Jeg har alltid ment at det ville vært fint å ha slike slynger for mennesker også. Bare sleng dem inn og la slyngen gjøre resten."

When I looked up through the web of trees, the night fell over me, and for a moment I lost my boundaries, feeling like the sky was my own skin and the moon was my heart beating up there in the dark.

Du må finne en mor inne i deg selv, det må vi alle.