Bokelskere.no

Når Eva danset ble hun noe annet og mer enn seg selv, større enn naturlig størrelse, lik kvinnene på kinoplakatene som lå i heltens armer. Dansen fikk det til å verke i kroppen på en måte hun ikke kunne beskrive - i huden, i knoklene - en het, gjennomstrømmende lengsel som ga henne lyst til å bryte ut av kroppen.

Slike ting skjer, i livene våre ligger mange slags malm begravet, og det må være slik at menneskene ikke kan se alle de kreftene som driver dem, trekker dem til seg, holder dem oppe.

Han red bort til en klynge som hadde samlet seg for å se: Tita-og det vesle fnugget av en pike høyt der oppe, stille og mørk mot en ubarmhjertig himmel.Tita løftet armene og det var som om hun ventet, og så ristet tretoppen så bladene fløy og noe skjøt brått nedover og armene lukket seg om noe som traff henne i brystet med et dunk.Artigas så etter tanten som gikk vekk fra treet, vekk fra landsbyen,vendte hjem til fots. Da månen steg opp hadde hele Tacuarembó hørt historien om fallet som ble til en flyvetur eller flyveturen som ble til et fall. De kalte henne Pajarita. Lille fugl.

Når mat og vin varbragt til bordene, stakk hun de små lappene inn i bhåen til senere bruk ved sine egne grådige fester på biblioteket i sentrum. Lappene var flekket av olivenolje og brennevin og lå glatte og fulle av kraft mellom brystene hennes. De ar skattekart. Hun brukte dem til å navigere seg frem i boksitadellet, der hver tekst var et fornemt hjem, hver tekst hadde rom fulle av nydelige ting som hun kunne røre ved, føle, smake, knuse, stryke, kna, gni, sovne og drømme ved siden av. Hun elsket å bryte seg inn i disse rommene, være en hemmelig inntrenger i boksidene.

De giftet seg. Artigas bygget ut hytta til João med et rom til, der han og Ana Clara elsket og sov på en vevd matte på gulvet. De elsket stille, siden faren lå rett på den andre siden av veggen, så Artigas lærte seg å se andre tegn på nytelse hos sin kone, en risting i lårene, brutal neglebruk, et uttrykk i ansiktet som om hun så Gud og all verdens djevler samlet innenfor de lukkede øyelokkene. Han våknet til liv hver natt mens han fant nye måter å glede henne på, glede dem begge på, en nytelse som kunne ha svidd av hele nabolaget. Da hun ble gravid, ble elskoven deres mild og bølgende som havet, som en berøring av Iemanjá, sa Ana Clara, havets afrikanske modergudinne.