Bokelskere.no

Hver ny kar som fikk revet til seg et skjørt, fór av sted som han hadde rovdyr i hælene - endelig et mjukt liv å slå armen omkring, et pust av kvinne opp i et ansikt som ellers er så forpiska av rokk og fokk, ei lukt av kvinnehår i stedet for tran, en blid stemme, javel - kom berre å ta a frå meg, - eg har da en kniv!

Men endelig blir klokka fire, det er nons leite, og nå er det ikke noe fellesbord, nei, nå er hver kar gjest hos si eia matkiste. Og denne kistematstimen er noe for seg sjøl. Det er ikke bare å ta opp brød og smør og kline på og ete, nei, det blir som å reise av sted på et lite besøk til sine egne - langt, langt der sør.

Men Kristaver tok vegen like mot telegrafstasjonen, og med de svulne hendene fikk han klort sammen det telegrammet som lød ens hvert år, og som kjerringer og unger gikk og venta på i noen grå stuer langt, langt der sør.

Alle kjenninger framkommet. Alt vel.
Kristaver.

Det er med båter som med hester og kvinnfolk, de har sine unoter og luner, og det gjelds om du er kar for å tukte dem.

(E)i god stund etter hørte de rop fra en ny båt, og denne gangen stakk Elezeus hodet ut av løftingsdøra, og han var ikke sein til å få det inn igjen.

"Nei, no ser eg bætterdø spøkels," sa han.

"Ka er det no da?"

"Han Jakob. Han som var dau i går. Så sant som eg står her, så kjem han seglan inn her med "Sjøblomsten"."

"Det var det eg visst," sa Kristaver. "Han Jakob kan la seg slå i hjel, men han meine itj så mye med det."

God lesning er bedre enn brennevin - si dem det, og legg til at det også er morsommere.