Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Av en eller annen grunn stiller døende mennesker bestandig spørsmål de kjenner svaret på. Kanskje det er for å kunne dø mens de har rett.
For en kolossal ondskap som kan ligge i å gi noe lov til å leve.
Snart holdt alle i kjelleren noen i hånden og gruppen av tyskere sto i en klumpete sirkel. De kalde hendene smeltet inn i de varme, og i noen tilfeller ble følelsen av en annen menneskelig puls overført. Den kom gjennom lagene av blek, stivnet hud.
Opp gjennom årene har jeg sett så mange menn, som tror de løper mot andre unge menn. Det gjør de ikke. De løper mot meg.
Og dettte ordet. Det underlige ordet var bestandig der et sted, det stod i hjørnet, det fulgte med fra mørket. Det var kledd i dress, i uniform. Uansett hvor de dro, så var det der, hver gang faren hennes ble nevnt. Hun kunne lukte det og smake det. Men hun kunne verken stave eller forstå det.
Who was there to soothe him as life’s rug was snatched from under his sleeping feet?
To your left, perhaps your right, perhaps even straight ahead, you find a small black room. In it sits a Jew. He is scum. He is starving. He is afraid. Please - try not to look away.
A statue of the book thief stood in the courtyard... it's very rare, don't you think, for a statue to appear before it's subject has become famous?
Gud sier aldri noe. Du tror at du er den eneste han aldri svarer?