Bokelskere.no

Var det forbudt å pisse i Tyskland? Her står jeg, tenkte han. Efterpå kjente han en liten irritasjon; å pisse er en god ting: man ser det hos dyr, hos barn, og en sjelden gang hos voksne: man ser det i deres blikk, fjernt, nydende, bevisstløst; men for at det skal være en god ting må prosessen gå helt ut, den må ha sin fulle tid, den siste dråpe må rystes kjærlig av. Og studentens lille irritasjon kom nettopp av at den siste dråpe ikke var ristet av, den var blitt trukket inn. Av skrekk for Tyskland hadde han knepet av et sekund før tiden; nu kjente han den siste dråpen der den ikke skulle være, inne på låret, halvt varm, halvt kold.

Skulle han snakke fransk eller norsk? Han svelget. "Bonjour," sa han; mannen kunne jo være en franskmann. I samme sekund så han at mannen hadde mye hår i neseborene, og i ørene, rødgrått hår, det vokste ut som busker, det kunne ikke være annet enn en sunnmøring.

Hvor tar vi mennesker våre impulser fra? Hva bestemmer vår ferd og våre skritt? Hvem styrer vår lengsel? Drømmer vi? Eller drømmes vi?

For alt i verden ville han ikke gjøre noe forkjært. Et galt ord her på grensen, et ubetenksomt smil, ja bare et kremt, - og ikke bare ville han selv havne i konsentrasjonsleir, han kunne utløse en ny verdenskrig! Han måtte for all del ikke terge de to tollerne!

Han hadde lest om Skuddet i Sarajevo; - han ville ikke, for eftertiden, bli stående som opphavsmannen til Kremtet i Flensburg!

Ta bare språket. Bare? Er ikke språket nettopp et uttrykk for et folks sjel? (Og skriften, den gotiske skrift...) Er språket lett, da danser vi på jorden. Er språket tungt, da fabler vi om voldsdåd, om å sprenge oss vei til himmelen...

Når en tysker sier "gefärlich", sier en skandinav "farlig". Den teutoniske forstavelsen "ge", som skandinaven har rystet av seg, eller kanskje aldri hatt, - gjør ham i dette tilfelle 33% lettere. Og tar vi ordet "gewiss", som i Norden heter "viss", er skandinaven hele 50% lettere enn tyskeren!

Langt flyr den som unnflyr sine egne.

Når en sunnmøring kommer hjem fra fisketokt, har han tjent 400 kroner. Han setter 400 kroner i banken.
Når en nordlending kommer hjem fra tokt, har han tjent 200 kroner. For de 20 kjøper han et silkesjal til kjæresten, for de 180 kjøper han wienerbrød! Hans hemmelige valgspråk er: "Man må da ha det litt godt her i livet......."

Hans mor, som var trondhjemmer og bydame, spiste med gaffel; hans far som var sunnmøring og innflytter, spiste med kniven.

"Til Frankrike," sa han.
I neste sekund ble han redd for at han hadde snakket for høyt.Kanskje de hadde hørt ham over i Tyskland. Og kanskje det egentlig var forbudt å nevne Frankrike. Han skottet hastig over grensen; så bøyde han seg nærmere tolleren.
"Til Frankrike," hvisket han.
Hviskingen gjorde ham selv beveget. "Det er en stor dag for meg," hvisket han. "Det er første gang jeg reiser utenlands......."

Kjære Gud, bad han på den øde skolegården, la meg få dø her. Til neste år skal vi begynne på skoletannklinikken. Der er det tannlæger i hvite kitler. De har nåler, heklenåler, som de stikker innpå nerven med. De har spisse sprøyter, og elektriske bor. På skoletannklinikken får vi ikke ha med oss noen hjemmefra, der må vi gå alene; tannlægene slår, hvis et barn begynner å gråte. Det lukter av bedøvelse, allerede i trappen lukter det av bedøvelse. Og de har hvite avfallsbøtter med vatt og tenner og blod, jeg har sett det. Kjære Gud, jeg tør ikke vokse. Jeg tør ikke bli stor. Kjære Gud, la meg få være barn, alltid. Eller la meg få dø her.