Bokelskere.no

Det enestående ved jeget skjuler seg nettopp i det det er umulig å forestille seg ved det enkelte menneske. Vi kan bare forestille oss det som er identisk hos alle mennesker, det de har felles. Det individuelle «jeg» er det som skiller seg ut fra det allmenne, altså det det både er umulig å gjette seg frem til og å beregne på forhånd, det første vi må avsløre, oppdage og erobre hos den andre.

De virkelig alvorlige spørsmålene er nemlig de - og bare de - som kan formuleres av et barn. Bare de mest naive spørsmålene er virkelig alvorlige spørsmål. Det er de undringene det ikke finnes noe svar på. Et spørsmål det ikke er noe svar på, er en hindring som stanser en, slik at man ikke kommer lenger. Med andre ord: Det er nettopp de spørsmålene det ikke finnes noe svar på, som markerer ytterpunktene for menneskets muligheter og som trekker opp grensene for tilværelsen vår.

«Og hvorfor bruker du ikke styrken din mot meg fra tid til annen?» sa hun.
«Fordi det å elske er å gi avkall på styrken,» sa Franz lavt.

Da hun forlot moren, hadde hun trodd, idioten, at hun skulle være herre over sitt eget privatliv én gang for alle. Men morens hus bredte seg utover hele verden og tok henne igjen overalt.

Mot sin vilje skulle hun bli rivalen til en kvinne som var henne fullstendig likegyldig. Franz skulle skilles, og hun kom til å ta plass ved siden av ham i den store ektesengen. Alle kom til å se på henne enten på nært hold eller på avstand; hun måtte på en eller annen måte spille komedie for alles øyne; istedenfor å være Sabina, ville hun bli tvunget til å spille Sabinas rolle og finne en måte å spille denne rollen på. Den kjærligheten som skulle kastes ut som et bytte til publikum, ville få vekt og bli en byrde. Bare tanken på denne byrden knuget henne på forhånd.

Denne retten [mennesker kan spise dyr uten noen form for skyld] synes vi virker selvsagt, fordi det er vi som befinner oss på toppen av hierarkiet. Men det ville ha vært nok at en tredje part blandet seg inn i spillet, f.eks en besøkende fra en annen planet som hadde fått høre av Gud at "Du skal råde over skapningene på alle andre stjerner", for at vi straks ville ha måttet sette et spørsmålstegn ved det selvfølgelige i Første Mosebok. Når mennesket spennes for kjerren av en marsboer, eller eventuelt blir stekt på spidd av en fra Melkeveien, kommer det kanskje til å huske den kalvekoteletten det selv pleide å skjære opp på tallerkenen sin, slik at det (for sent) unnskylder seg overfor kua.

Det målet man forfølger, er bestandig tilslørt. En pike som har lyst på en ektemann, har lyst på en ting som er fullstendig ukjent for henne. Den unge mannen som løper etter æren, har ingen anelse om hva æren er. Det som gir opplevelsen vår en mening, er bestandig noe vi overhodet ikke vet noe om. Sabina vet heller ikke hva slags mål som skjuler seg bak ønsket om å forråde. Tilværelsens uutholdelige letthet, er det det som er målet?

For Tereza var boken tegnet som gjorde at hun gjenkjente et hemmelig brorskap. Mot den vulgaritetens verden som omgav henne, hadde hun faktisk bare ett eneste våpen: de bøkene hun lånte på folkebiblioteket, og først og fremst romaner - hun leste stabler av bøker, fra Fielding til Thomas Mann. Bøkene gav henne en sjanse til innbilt flukt og rev henne løs fra et liv som ikke ga henne noen form for tilfredsstillelse, men de betød også noe som gjenstander: Hun likte å rusle rundt i byen med bøker under armene. For henne var bøkene det samme som den elegante spaserstokken var for 1800-tallets dandy. De skilte henne ut fra de andre.

Det å ligge med en kvinne og det å sove sammen med henne er to lidenskaper som ikke bare er forskjellige, men delvis motstridende. Kjærligheten viser seg ikke i ønske om å ligge med en kvinne (dette ønsket retter seg mot en talløs mengde kvinner), men i ønsket om å dele sin søvn (dette ønsket retter seg bare mot én eneste kvinne).

For there is nothing heavier than compassion. Not even one's own pain weighs so heavy as the pain one feels with someone, for someone, a pain intensified by the imagination and prolonged by a hundred echoes.