Bokelskere.no

Å få Nobelprisen i litteratur er den største skammen av alle for en forfatter.

Ros er faen ta meg det verste man kan utsette et menneske for.

Det finnes bare èn type bønn for det moderne mennesket, og det er ønskebønnen. Man ber ikke med mindre man vil ha noe.

Å snakke med deg er som å gå i terapi hos djevelen, sa jeg og satte skålen med poteter foran ham. Men djevelen taper alltid til sist, sa han.

Det å ikke etterstrebe et lykkelig liv, det er det mest provoserende man kan gjøre.

Jeg ser på livet ditt og oppfatter det som totalt bortkastet. Det gjør jeg forsåvidt med alle, men ditt liv er mer bortkastet fordi det er mer å kaste bort.

• Men jo, jeg sa en ting om deg. Kanskje det viktigste faktisk.
• Og det var?
• At du har høy moral. Vet du hva han idioten svarte? "Det har jo alle." Kan du tenke deg? Det er jo nettopp det ikke alle har. Det er jo nesten ingen som har høy moral, eller som engang vet hva det er for noe.

Hvordan kunne forestillingen om at vi var moderne, i det hele tatt oppstå når folk falt om rundt oss, angrepet av sykdommer det ikke fantes botemidler mot? Hvem kan være moderne med en kreftsvulst i hjernen? Hvordan kunne vi tro at vi var moderne når vi visste at alle mann snart lå og råtnet i jorden et sted?

Gjør man noe uten dekning lenge nok, blir konsekvensene store. Det må du betale for. Det er ikke gratis.

Barn var jo livet, og hvem ville snu ryggen til livet? Og skriving, hva annet var det enn døden? Bokstavene, hva annet var de enn bein på en kirkegård?