Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Mange ekstremister og forbrytere hadde barbert av seg skjegget for å prøve å skjule sitt virkelige ansikt, kanskje i håp om at folk skulle glemme forbrytelsene de hadde begått i fortiden. Det er det samme eselet, men med ny sadel, sier et afghansk ordtak.
Lesningen har alltid vært svært viktig for meg. I tillegg til erfaringen er det den som har gjort meg til den jeg er, og som har hjulpet meg til å forstå betydningen av de verdiene vi kjemper for.
Selv om de fleste innbyggerne i Farah var glade over at Taliban flyktet, var de slett ikke noe fornøyd med det som nå dukket opp for å fylle maktvakuumet. Mange av krigsherrene var blitt drevet ut av landet; nå kom de tilbake for å plyndre ruinene. Og akkurat som Taliban selv var også krigsherrene til dels den amerikanske regjeringens verk.
Etter at Taliban kom til makten, hadde de - akkurat som de fundamentalistiske krigsherrene før dem - tilbudt saudiaraberen Osama bin Laden, egypteren Ayman al-Zawahiri og deres utenlandske Al Qaida-tilhengere et tilfluktssted og støtte.
I flere år kurtiserte amerikanerne Taliban og overså deres grusomme gjerninger. De forsøkte til og med å gjøre forretninger med Taliban på vegne av oljeselskapet UNOCAL, som ville føre en gassledning gjennom Afghanistan. Amerikanerne oppfordret dessuten regimet til å slå ned på produksjonen av opium. (Så sent som i mai 2001 ga USA Taliban 43 millioner dollar i belønning for å holde øye med valmueavlingene.) Samtidig vendte amerikanerne blikket bort fra det som skjedde i terroristenes treningsleire langs grensen mot Pakistan.
Men i 1998, etter at noen tilhengere av Al Qaida bombet to amerikanske ambassader i Afrika, rettet CIA sin oppmerksomhet mot de uhyrene de selv hadde bidratt til å skape.
jeg måtte lære meg å gå i burka, og jeg likte det ikke. [...]
Det eneste nyttige ved de lange, blå kjortlene var at de kunne brukes til å skjule skolebøker og andre forbudte gjenstander.
Blant betrodde venner og familiemedlemmer gjorde man i all stillhet narr av Taliban. Folk hadde håpet på bedre forhold etter borgerkrigen, men som det afghanske ordspråket sier: Da jorden revnet, kom eslene frem.
Far elsket å lese, og han oppmuntret meg bestandig til å lese så mange bøker jeg kunne. Han pleide å bruke dette ordspråket: "Si meg hva du leser, og jeg skal si deg hvem du er."
De fleste i Vesten er blitt forledet til å tro at intoleransen, brutaliteten og den kraftige kvinneundertrykkelsen i Afghanistan begynte med Taliban-regimet. Men det er en løgn - mer blår i verdens øyne fra krigsherrene som dominerer Hamid Karzais USA-støttede, såkalt demokratiske regjering. I virkeligheten ble noen av de verste grusomhetene i vår nære fortid begått under borgerkrigen, av de mennene som nå sitter ved makten.
ifølge våre tradisjoner får de eldre alltid den beste maten.
I Afghanistan har vi et ordtak som jeg er inderlig glad i: Sannheten er som solen - når den står opp, kan ingen stenge den ute eller skjule den.
Det er et sørgelig faktum at å drepe en kvinne i Afghanistan er akkurat som å drepe en fugl. Amerikanerne har forsøkt å rettferdiggjøre okkupasjonen med snakk om å "frigjøre" afghanske kvinner, men vi sitter fortsatt i bur i landet vårt, uten tilgang til noe rettsvesen, og vi blir fortsatt styrt av kvinnehatende forbrytere. Fundamentalistene forkynner fortsatt at "en kvinne skal være i huset sitt eller i graven." De fleste steder er det fortsatt ikke trygt for en kvinne å vise seg utildekket offentlig eller gå på gaten uten en mannlig slektning. Piker blir fortsatt solgt som bruder. Hver dag skjer det voldtekter som ikke blir straffet.