Bokelskere.no

Det internasjonale pengefondet sier at opiumsproduksjonen har økt med mer enn 4000 prosent siden 2001. 93 prosent av all opium i verden, råmaterialet for heroin, kommer i dag fra Afghanistan, hvor man anslår at produksjonen i 2008 var på i alt 8200 tonn. Denne voldsomme veksten i opiumsproduksjonen har gjort smuglerne og krigsherrene rike, mens livet blir enda elendigere for vanlige afghanere. Når småbøndenes valmueavlinger svikter, blir de ofte tvunget til å betale sine lån ved å selge døtrene sine (som kalles «opiumsbruder») som hustruer for krigsherrer og opiumsbaroner.

Opium er den kalde krigens gave til Afghanistan. Samtidig med at CIA støttet mujahedin(hellige krigere) i deres motstand mot russerne, begynte organisasjonen å fremme valmuedyrkingen i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan. Det finnes de som påstår at President Reagan i 1981 godkjente et hemmelig program for å svekke de sovjetiske soldatene som kjempet i Afghanistan, ved å gjøre dem avhengige av ulovlige rusmidler. Det har kommet meldinger om CIA-agenter som har vært direkte involvert i opiumshandelen, og det foreligger overveldende beviser for at CIA-støttede mujahedin smuglet narkotika; ofte fikk de våpen og sendte opium tilbake gjennom de samme forsyningskanalene.

De siste 30 årene er alle slags grusomheter blitt begått i Afghanistan i sosialismens, religionens, frihetens, demokratiets og frigjøringens navn. I dag rettferdiggjøres disse handlingene av en såkalt «krig mot terror».

Det kan aldri bli noen varig fred hvis ikke afghanernes liv verdsettes like høyt som de vestlige soldatenes.

For folket vårt, virker den tanken at amerikanerne med all sin militærmakt, sin teknologi og sine krefter ikke allerede har klart å slå disse små gruppene med deres middelalderske tankegang - hvis det var det virkelige målet med krigen - som en dårlig vits. I stedet virket det som om de leker katt og mus for å rettferdiggjøre sine soldaters fortsatte nærvær i Afghanistan.

Sentral-Asia er en strategisk nøkkelregion, og amerikanerne ønsker et permanent, militært nærvær der for å motvirke først og fremst Kinas innflytelse.

Sentral-Asia er også svært rik på olje og naturgass. En av grunnene til at NATO ønsker å bli værende i Afghanistan, er at de vil sikre Vesten bedre tilgang på disse rikdommene. For eksempel ble det nylig meddelt at man skal bygge en rørledning fra det Kaspiske hav gjennom Turkmenistan, Afghanistan og videre til Pakistan og India. Vesten ønsker ikke at disse ressursene skal strømme gjennom Iran eller Russland.

Afghanistan har mange uutnyttede naturressurser. Det finnes for eksempel enorme kobberleier og andre metaller i den østlige delen av landet. I det nordlige Afghanistan har vi naturgass og jern. Kina bød nettopp med hell flere milliarder dollar for retten til å utnytte kobberleiene, som har en anslått verdi på 88 milliarder dollar. Med den regjeringen vi har i dag, den mest korrupte i Afghanistans historie, kommer disse ressursene til å bli plyndret, mens pengene bare går til noen få mennesker.

Radhika Coomaraswamy, FNs spesialrepresentant for barn i væpnede konflikter, har uttalt følgende: «Jeg kan ikke tenke meg noe land i verden hvor barna lider mer inn i Afghanistan (...) På alle møter vi har med barn, tar det lang tid å få dem til å smile. For meg viser det at det ikke finnes lykke i hjertene deres.»

Det er vanskelig fullt ut å fatte hvilken avgjørende rolle USA spilte for å gi næring til en voldelig, fundamentalistisk mentalitet blant flere generasjoner av unge afghanere. Men fra 1980-årene av brukte den amerikanske regjering over 50 millioner dollar på utgivelsen av lærebøker via University of Nebraska, bøker som gikk inn for en fanatisk og militaristisk agenda.

«Jihadskolebokskandalen» kalte The Washington Post dette i en artikkel fra mars 2002, hvor avisen beskrev bøkene som «fulle av snakk om jihad» og av krigslignende bilder. De lærte barna å telle ved hjelp av «illustrasjoner av stridsvogner, raketter og landminer». Bøkene ble fraktet inn i det sovjetokkuperte Afghanistan for å gi næring til en jihad mot russerne, men ifølge The Washington Post utgjorde de kjernepensumet i det afghanske skolesystemet lenge etter at sovjeterne var overvunnet.

«Selv Taliban brukte de amerikanskproduserte bøkene, men den radikale bevegelsen skrapte vekk menneskeansikter, i overensstemmelse med sin strenge, fundamentalistiske kodeks.» Og da Taliban var borte, fortsatte USAID å sende disse skolebøkene inn i Afghanistan, hvor fundamentalistene fremdeles bruker dem i sin undervisning av en voldelig form for islam.

Man skulle tro at med alle de lidelsene Afghanistans kvinner har gjennomgått, ville de kvinnelige medlemmene av nasjonalforsamlingen holde sammen eller i hvert fall behandle hverandre som søstre, til tross for meningsforskjellene. Men slik var det sørgelig nok ikke.

Vegger har mus, og mus har ører.