Bokelskere.no

Jeg viste det måtte være andre ord som kunne duge. De måtte finnes. Men ord var aldri mitt medium. Det var tausheten jeg hadde lært. Jeg var ekspert på taushet. Og så, da jeg trengte ord mer enn noensinne i livet mitt, sviktet de meg totalt.

Det man lever med dag ut og dag inn, kan virke uforanderlig. Men når du tenker tilbake, blir du minnet om ting og mennesker som er blitt borte, ny vekst, fundamentale forandringer.

"Vi ser ikke alt på samme måte. Jeg må ta mine egne avgjørelser, og jeg må vite nok til å kunne gjøre det. Jeg vil vite om fortiden min, så jeg kan begynne å leve mitt eget liv, pappa"

I det siste har jeg tenkt at det for dem som har vokst opp uten å kjenne sin begynnelse, kanskje alltid vil være en sånn dvelende usikkerhet. For dem vil lykken alltid være flyktig, ustadig, fordi de mangler tryggheten som ligger i å vite at selv om lykken forsvinner, vil minnet om den gi en viss trøst. Det er lett å tro at sorg og tap er en permanent tilstand hvis en mangler det perspektivet historien kan tilby.

[...] Det var en lettelse å snu ryggen til henne. Vi tror at vi er trygge sånn, tror jeg. At ryggen vår vil beskytte oss, skjule følelsene våre. Men det er selvsagt bare en illusjon. Selv veldig små barn kan lese folk på grunnlag av kroppsholdning.

I det dagen nærmer segslutten er det tid for å samle tankene og la hjernen skifte gir.

I likhet med fargene på en kunstners palett er notene absolutte på egen hånd, men når de blir plassert i et bestemt verk, blir deres individualitet ett med helheten. De må velges på grunn av hva de er: rødt, gult blått - men med virkningen av deres kombinerte potensial i mente.

Skrittene dine dannet en rett linje av små, mørke flekker i den våte snøen, som førte bort fra meg. Du bar barnet vårt med deg. Og jeg visste at jeg aldri ville finne deg igjen. Snøen ville smelte, og det kom ikke til å være spor etter deg.

Jeg tenkte ingenting, for det å tenke ville ha innebåret å huske, og det var ganske enkelt ikke til å holde ut.

Noen ganger ligger det mer enn en ting til grunn for beslutningene våre. Ofte er grunnene sammensatte og selvmotsigende. Og ofte er vi ikke klar over dem.