Bokelskere.no

Det fantes ikke noe slikt som et fullkomment privatliv, livet var som en uendelig konsert med et påtvunget publikum.

Rustoms hodevregel når det gjaldt naboer hadde vært å unngå dem så mye som mulig. Litt sahibji-salàm fikk holde, sa han, ellers utartet det lett til sladder og kàna-sori. Men klirringen fra oppvask, dørklokker som kimte, kjøpslåing med selgere, vaskelyder, plasking av tøy som ble dynket i såpevann, familiekrangler, høylytt diskusjoner med tjenere - alt dette virket også som sladder. Og hun innså at lydene fra hennes egen leilighet ville fortelle naboene om hennes eget liv, hvis de brydde seg om å lytte. Det fantes ikke noe slikt som et fullkomment privatliv, livet var som en uendelig konsert med påtvunget publikun.

Their talk was filled with words like democratization, constitution, aleniation, degeneration, decentralization, collectivization, nationalism, capitalism, materialism, feudalism, imperialism, communlaism, socialism, fascism, relativism, determinism, proletarianism - ism, ism, ism, ism, the words flying around him like buzzing insects.

I think that our sight, smell, taste, touch, hearing are all calibrated for the enjoyment of a perfect world. But since the world is imperfect, we must put blinders on the senses.

Hvis det bare kunne ha vært omvendt, at en kunne ha gjort fortiden om til fremtid og grepet den i farten, på dens reise over nuets linje, som alltid er i bevegelse ...

Han strenet over den sorte asfalten i sin hvite skjorte og bukse, som kritt over en ubeskrevet tavle.

Korrekturleseren nikket. "Du forstår, en kan ikke bygge opp vanntette skott og så nekte å rikke seg utenfor dem. Noen ganger er en nødt til å bruke sine egne fiaskoer som springbrett til suksess. En er nødt til å balansere hårfint mellom håp og fortvilelse". Han tok en pause og tenkte over det han nettopp hadde sagt. "Jo,"gjentok han. "Til sjuende og sist er alt sammen et spørsmål om balansekunst."