Bokelskere.no

I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for alle, men bare for sine venner. Det finnes også ting som det ikke engang betror sine venner, men bare seg selv, og selv det i dypeste hemmelighet. Endelig finnes det slike ting som mennesket endog frykter å tilstå for seg selv, og av slike ting finnes det en anselig mengde hos ethvert skikkelig menneske.

Mennesket kan med full bevissthet og vilje ønske seg endog det skadelige og dummeste av alt.

Det er nå en gang slik at mennesket regner heller med sine lidelser enn med sin lykke

Begripelig nok kan jeg ikke slå meg gjennom en slik [sten]mur dersom jeg virkelig ikke har krefter til det, men jeg kan ikke forsone meg med den bare fordi den er av sten og jeg mangler krefter.

Nei, ... man må først lære å leve selv, og deretter kan man anklage de andre!

Hva er best - Billig lykke, eller opphøyede lidelser? Nå, hva er best?

Jeg tror til og med at den beste definisjonen av mennesket ville være denne: et utakknemlig vesen på to ben.

La det [mennesket] overøses med alle jordiske velsignelser, la det drukne i lykke opp over ørene så det bare bobler så vidt på lykkens overflate; gi det en slik økonomisk velstand at det ikke har annet å foreta seg enn å sove, spise pepperkaker og sørge for at verdenshistorien ikke opphører, - også da vil det vise sitt sanne jeg av ren og skjær utakknemmelighet, av ren og skjær spottelyst, gjøre en eller annen slags heslighet. Det setter selv pepperkakene på spill og går med hensikt inn for det mest fordervelige nonsens, ønsker ut den mest uøkonomiske galskap utelukkende for å blande sitt eget fordervelige, fantastiske element inn i all denne positive fornuftighet. Nettopp sine fantastiske drømmer, sin simple toskeskap vil det ikke for noen pris gi slipp på, ene og alene for å bevise for seg selv (og nettopp dette er jo absolutt nødvendig) at et menneske fortsatt er et menneske, og ikke et klavertangent (...)

(om fornuftstenkningen):
La oss anta at mennesket ikke foretar seg annet enn et to-ganger-to-er-fire, det vil si en formel, det pløyer verdenshavene og ofrer livet i sin søken, men virkelig finne det - Gud for et mareritt! [...] To-ganger-to-er-fire er alikevel en ytterst utålelig ting. To-ganger-to-er-fire minner om en laps, der står midt i veien med hendene i siden og spytter etter Dem! Jeg kan være enig i at to-ganger-to-er-fire tar seg godt ut, men når man nå engang skal rose alt mellom himmel og jord, faller det stundom inn at to-ganger-to-er-fem også har sine gode sider.
[...] To-ganger-to-er-fire er jo ikke liv lenger, mine herrer, men begynnelsen til døden.

"En dagdriver!" - det lyder jo som et kall, som en bestemmelse, det er jo en hel karriere.