Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En mann våkner en morgen av et tordenvær. Han er skuespiller, og bor midlertidig i et hus på landet. Han spiser frokost, tar på seg en hvit skjorte og begir seg inn mot en stor by til fots. Det er dagen for Det store fallet. Slik, med de enkleste midler, en dag i en navnløs manns liv, undersøker denne romanen rommet mellom verden og vår forestilling om den, i en nøktern-lysende prosa, hvor det vanlige forblir vanlig, men likevel trer fram, i en slags hverdagens eller utkantens fenomenologi som Peter Handke er alene om i samtidslitteraturen.
Med ?Det store fallet? fra 2011 er Peter Handke tilbake i et litterært spor som gjorde ham til et av de største navnene i Europeisk litteratur og en litteraturens enfante terrible på 60- og 70-tallet.
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788293237129
EAN 9788293237129
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Pretensiøst pjatt.
Har aldri vært så glad for å bli ferdig med en bok som denne, leste videre i håp om en åpenbaring/avsløring/forklaring, noe som aldri kom. Kanskje funker dette bedre på originalspråket tysk? I norsk oversettelse ble for meg alle bisetningene, kommaene til hundebæsj i skisporet.
Pelikanen forlag har i det minste gjort seg flid med bokdesign og kvalitetsutførelse på selve boken.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI skogkanten snudde han seg nok en gang mot eiendommen og følte en slags tilfredsstillelse over at huset og landet der ikke tilhørte ham. En gang hadde han med overbevisning vært eier. Men i mellomtiden var eierskapet blitt en byrde for ham. Det innsnevret ham, og det innsnevret også blikket hans. Det var som om han som eier stadig sjeldnere så noe helt, overgripende, større, og mer og mer bare det enkelte, og da stadig mer det uvesentlige, uordentlige, defekte, ødelagte.
En motsetning riktignok, som sprang en i øynene, mellom de nakne overdimensjonerte kvinnene på reklamesidene der oppe og de mange tilslørte kvinnene nede i mengden. Ikke å se den andres ansikt, ikke et glimt av øyne, og heller ikke noe glimt av håret, ikke å få lov til å se dette glimtet, kan det være villet av Gud? Nei, det er ikke villet av Gud, det er jo kvinnenes skjønnhet, i forening med øynenes friskhet i bønnen! Og like lite villet av Gud er det å projisere disse nakne kvinnene, der ansiktene, munnene og stillingene deres ikke bare parodiserer paradiset, men snarere forfalsker, fornærmer og rakker ned på drømmen om det.
Men var lediggang da ikke en nødvendighet?