Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det var rart å være hjemme igjen. Maria følte seg nesten som en fremmed. Det var merkelig hvor fort man kunne venne seg til å bo andre steder, og det virker som en evighet siden hun hadde bodd her, selv om det bare dreide seg om et par uker.
Maria nikket for seg selv, det var sant som han sa; hun fikk huske på å glede seg over de små tingene.
Et nytt kapittel skulle begynne. Barndommen og ungdomstiden var forbi. Det var både trist og godt på samme tid.
Vi lærte noe om at ondskap og uvitenhet tidvis holder følge. De er stadig på jakt etter oppmerksomhet og bryr seg sjelden om hvem som rammes.
Vi ble enige om at den virkelige prøven på den sterkestes rett er hvor vidt man evner å legge til rette for de menneskene i samfunnet som trenger hjelp, og hvor fattig dette samfunnet ville ha vært uten mennesker som tilførte orginalitet og et annerledes perspektiv.
Det er mange måter å brette opp ermene på, mange anledninger til å bli skitten på hendene. De færreste orker å leve slik over tid. Enda færre velger å gjøre det for å være til velsignelse for noen andre. Vi elsket dem. Simpelthen elsket dem.De beriket livet vårt.
Det er utrolig hvor raskt man kan venne seg til ekstremsituasjoner hvis man må. Vi merket at Adrian hadde det godt, og da ble alt annet uten betydning. Det at vi hadde bundet opp store deler av døgnet i pleie og tilsyn, ble uvesentlig.
Fra tid til annen møter man store og små ting som man vet kommer til å forandre livet.
Vi har alle noe å sone, tenkte William.
For den ubehagelige sannhet er at ingen er bare ond, eller bare god.
Han hadde ikke vært klar over at det var mulig å sørge over noen som fortsatt var i live.
Vi kan ikke velge foreldrene våre, sa Sunny.
I fremtiden kan du være akkurat hvem du vil.
Moren min døde da jeg var liten, sa Charlotte. Men jeg husker at hun holdt meg, jeg husker følelsen av å være trygg, glad og fornøyd. Jeg var ikke engang klar over at jeg ikke kunne se. De gode følelsene utgjorde hele min verden.
Husk det du må. Men glem alt du kan.
Utan håp skin ikkje menneska.
Det skal komme ei tid,
Det skal skinne ei sol,
Såran skal gro, og minnan blir god.
Dæm du e glad i, bor i ditt hjærte,
Dæm blir aldri helt borte.
Du skal minnes det gode,
Smile og le,
Da blir smærten mindre,
Og til å leve med.
Jeg ønsker i løpet av mitt liv å få elske noen som elsker meg.
Alt er så rotete, noen ganger skjønner jeg bare ikke hva livet driver med.
[...] Bøker er vinduer mot verden.