Det jødiske samfunnet i Tromsø overlevde ikke andre verdenskrig. Det ble borte på grunn av det systematisk planlagte og gjennomførte folkemord, som nazistene utførte mot alle Europas jøder i de okkuperte områder. Dette hadde verden aldri tidligere sett, og var nøye planlagt og grundig organisert drapshandling gjennomført med Industriell effektivitet og systematikk. Konsekvensen i Tromsø var at den jødiske kulturen bukket under og forsvant for godt.

Eller som Kjell selv bruker å si det: Hvordan skal man overhodet kunne forstå og leve med at en mann , og en far ble drept med den eneste begrunnelse at han var født av en jødisk kvinne?

De døde kan ikke vekkes til live og fortiden kan ikke bringes tilbake. Nazistenes mål var at jødene i Tromsø skulle utslettes og siden glemmes. Men minnet om den jødiske befolkningen bør og skal vi ta vare på og gi en tydelig plass i byens historie.

Det jeg forsøker å fortelle deg, er at et sekunds dumhet er nok til å ødelegge ditt liv for alltid.

Frykten gjør blind, sa piken med solbrillene, Det er sant som det er sagt, vi var allerede blinde i det øyeblikket vi ble blinde, frykten blindet oss, frykten vil få oss til å fortsette å være blinde ...

"Me er blinde alle saman. Me er blinde som kan sjå, men som ikkje ser." (mi omsetting av den spanske versjonen av boka :"Pienso que todos estamos ciegos. Somos ciegos que pueden ver, pero que no miran.")

José Saramago, R.I.P.

... Hvor skal du, som sannsynligvis er det spørsmålet menn oftest stiller sine kvinner, Hvor har du vært, følger hakk i hæl.

... la oss tie sammen, det er stunder da ordene ikke tjener til noen verdens ting,

Fornektelse var en flukt, og den kunne ha sin misjon, fordi den ga et overfylt og plaget sinn en pause, men før eller senere ble man rykket brutalt tilbake til virkeligheten.

Livet var satans så urettferdig enkelte ganger!

Det hun hadde tolket som forelskelse, var kun et utslag av hennes inderlig ønske om å bli verdsatt og lagt merke til.

Det var som å befinne seg midt i en drøm der man ventet på å våkne, samtidig som man visste at det bare var å åpne øynene, så var man våken.

En sak har alltid to sie [...]

Styrke, Maria, e nettopp det å våge å vise sæ svak i blant.

Menneskene liker å speile seg i uklare speil.

For å komme videre må du gjennomleve Sorgen, og gi dæ sjøl tid til å heles.

Livets skole, ser du, Kajsa, det e der man lære mest.

Tida leger ikke alle sår.

Men det er rart korsen åran mildne sorgen, og til sist sitt vi igjæn med de gode minnan, sjøl om tapet alltid vil være der. Det slipp vi ikke unna.

[...]man får ikke større bør enn man klare å bær.